torsdag 10. oktober 2013
mandag 30. september 2013
Tilbake i Wien
Jeg har nok ikke tid til å skrive noe ordentlig blogginnlegg før jeg er ferdig med prøvene mine, men tenkte jeg skulle informere om at jeg har gjenvendt til min studieby og at jeg er i live og har det bra. For øyeblikket sitter jeg på den store sofaen som er min midlertidige seng, hos en venn jeg bor hos til jeg finner meg en ny leilighet. Hittil har jeg vært på besøk i to leiligheter, en av dem vil jeg veldig gjerne flytte inn i, men jeg kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene siden det også er en 7-8 andre som vil ha det ledige rommet. Ellers har jeg nok å gjøre med å lese til prøver som jeg har i dag, i morgen og på fredag før semesteret begynner for fullt. Jeg håper på å få meg en leilighet før neste helg, men foreløpig går det veldig fint å bo her - jeg har fått egen nøkkel og greier, så det er veldig praktisk.
Nå skal det leses videre, men jeg regner med å oppdatere igjen før uka er omme!
- Elisabeth
Nå skal det leses videre, men jeg regner med å oppdatere igjen før uka er omme!
- Elisabeth
onsdag 31. juli 2013
Sammendrag fra voltigeleiren
Det har ikke blitt så mange oppdateringer i løpet av uka grunnet minimal PC-tid - Frokost rundt klokka åtte, avmarsj kvart over ni, trening eller andre aktiviteter frem til lunsj i to-tida, en liten pause før videre aktiviteter eller trening klokka fire, som varte frem til middag klokka ni. Og utenom aktivitetene vil man jo helst være litt sosial...eller trene videre, noe som var overraskende populært. Vi hadde en tønne inne på området hvor vi bodde, og den var konstant i bruk - til frokosttid, i lunsjpausen, før eller etter middag, uansett når på dagen var det noen som trente, og gjerne noen som så på eller ventet i kø. En dag vi kom hjem klokka to om natta etter å ha besøkt en landsbyfest* var det noen som akkurat hadde blitt ferdig med å finpusse kürprogrammet sitt.
*De kaller det "feria" på spansk og "fair" på engelsk, men jeg kommer ikke opp med noe adekvat ord på norsk. Det var mer eller mindre en kombinasjon av tivoli og disko og gatefest, som finner sted hvert år.
Konkurransen på slutten av voltigeleiren ble nemlig tatt rimelig seriøst av mange, særlig siden de fleste av deltagerne aldri eller sjelden hadde konkurrert før. En del av de yngre voltigørene var voldsomt skuffet på mine vegne da jeg fortalte at jeg ikke skulle konkurrere pga. den forstuede ankelen min, og foreslo at jeg kunne gjøre noe på tønne eller i skritt, men etter hvert skjønte de at jeg nok kom til å få flere sjanser til å være med på voltigekonkurranse...
Jeg trente likevel det jeg kunne, de siste dagene hovedsaklig på tønne og i skritt (droppet galoppen siden ankelen og håndleddet begrenset hva jeg kunne gjøre, og for å la de som skulle konkurrere få mer tid på hesten). Ellers ble jeg gjerne tatt i bruk som trener, hovedsaklig for de israelske jentene. Først skulle jeg bare hjelpe et par av dem med koreografi til pas-de-deuxen deres, men da de andre så hva jeg gjorde ville alle de andre også at jeg skulle hjelpe dem :) Noe jeg gjorde med glede, det var gøy å jobbe litt med koreografi igjen. Jeg merker også at jeg har en del Devon-innflytelse i meg - flere ganger tok jeg meg i å si ting som "Alt dere gjør på hesten er koreografi!" "Uttrykk musikken!" "Prøv å formidle noe med küren din!"...
Når jeg av og til selv fikk øve litt på tønna hjemme ble det også tydelig at de ikke hadde sett så mye voltige før - alle så på med store øyne, inkludert foreldrene, og da jeg ville gi fra meg tønna igjen sa de at jeg bare måtte fortsette så de kunne lære noe. Litt gøy er det jo å føle seg flink en gang iblant :)
Stort sett var det rimelig varmt, stort sett mellom 30 og 35 grader når vi trente, men de siste par dagene ble det faktisk kaldt og jeg fikk tatt i bruk ulltrøya mi i løpet av konkurransedagene. Det var i grunnen en velkommen forandring for meg som ikke er så glad i varme. Konkurransen i seg selv gikk fint for de aller fleste, det var mest tønne og skritt (mange hadde meldt seg på i opptil fem klasser) og noe sånt som seks deltagere i galopp. Det foregikk etter spansk tidsskjema, noe som vil si at vi startet rundt en time etter planlagt tid og at det (av uviss grunn) gikk en del tid mellom hver klasse, men det var ingen som hadde noe problem med det. Forøvrig fikk jeg rollen som frisør for både det madridske laget og de portugisiske, samt en og annen longør...
Siste kvelden på leiren var i grunnen overraskende trist, alle hadde blitt godt kjent og det blir nok en stund til vi treffes igjen. Vi "store", hovedsaklig Sophie, Bluenn, Carolin og Julia (to franske og to tyske) snakket om å dra dit igjen sammen en langhelg eller noe sånt til høsten for å trene med Ararat, jeg håper vi får det til! :)
Noen bilder fra leiren:
Fra landsbyfesten! Zoe, jeg, Andy, Isa (Spania), Sophie, Dana, Bluenn (Frankrike), Chelsey
...men endte opp som krig med mel, egg og vannballonger
Nå har jeg ankommet Ungarn med to venner fra Argentina! Vi kom i går kveld, så har ikke sett så mye ennå. Usikker på hvor mye internett-tid jeg får fremover, men skal prøve å skrive en kort oppdatering her og der!
(Jeg har forøvrig fått rødt utslett som klør litt på nesten hele overkroppen...Det kan minne om solutslett eller varmeutslett, men det er litt rart siden det var kaldt og overskyet de siste dagene. Var en tur hos legen, som mente det var allergi og ga meg antihistaminer, men det har ikke hjulpet til nå. Om noen har tips, mottas de med takk!)
*De kaller det "feria" på spansk og "fair" på engelsk, men jeg kommer ikke opp med noe adekvat ord på norsk. Det var mer eller mindre en kombinasjon av tivoli og disko og gatefest, som finner sted hvert år.
Konkurransen på slutten av voltigeleiren ble nemlig tatt rimelig seriøst av mange, særlig siden de fleste av deltagerne aldri eller sjelden hadde konkurrert før. En del av de yngre voltigørene var voldsomt skuffet på mine vegne da jeg fortalte at jeg ikke skulle konkurrere pga. den forstuede ankelen min, og foreslo at jeg kunne gjøre noe på tønne eller i skritt, men etter hvert skjønte de at jeg nok kom til å få flere sjanser til å være med på voltigekonkurranse...
Jeg trente likevel det jeg kunne, de siste dagene hovedsaklig på tønne og i skritt (droppet galoppen siden ankelen og håndleddet begrenset hva jeg kunne gjøre, og for å la de som skulle konkurrere få mer tid på hesten). Ellers ble jeg gjerne tatt i bruk som trener, hovedsaklig for de israelske jentene. Først skulle jeg bare hjelpe et par av dem med koreografi til pas-de-deuxen deres, men da de andre så hva jeg gjorde ville alle de andre også at jeg skulle hjelpe dem :) Noe jeg gjorde med glede, det var gøy å jobbe litt med koreografi igjen. Jeg merker også at jeg har en del Devon-innflytelse i meg - flere ganger tok jeg meg i å si ting som "Alt dere gjør på hesten er koreografi!" "Uttrykk musikken!" "Prøv å formidle noe med küren din!"...
Når jeg av og til selv fikk øve litt på tønna hjemme ble det også tydelig at de ikke hadde sett så mye voltige før - alle så på med store øyne, inkludert foreldrene, og da jeg ville gi fra meg tønna igjen sa de at jeg bare måtte fortsette så de kunne lære noe. Litt gøy er det jo å føle seg flink en gang iblant :)
Stort sett var det rimelig varmt, stort sett mellom 30 og 35 grader når vi trente, men de siste par dagene ble det faktisk kaldt og jeg fikk tatt i bruk ulltrøya mi i løpet av konkurransedagene. Det var i grunnen en velkommen forandring for meg som ikke er så glad i varme. Konkurransen i seg selv gikk fint for de aller fleste, det var mest tønne og skritt (mange hadde meldt seg på i opptil fem klasser) og noe sånt som seks deltagere i galopp. Det foregikk etter spansk tidsskjema, noe som vil si at vi startet rundt en time etter planlagt tid og at det (av uviss grunn) gikk en del tid mellom hver klasse, men det var ingen som hadde noe problem med det. Forøvrig fikk jeg rollen som frisør for både det madridske laget og de portugisiske, samt en og annen longør...
Siste kvelden på leiren var i grunnen overraskende trist, alle hadde blitt godt kjent og det blir nok en stund til vi treffes igjen. Vi "store", hovedsaklig Sophie, Bluenn, Carolin og Julia (to franske og to tyske) snakket om å dra dit igjen sammen en langhelg eller noe sånt til høsten for å trene med Ararat, jeg håper vi får det til! :)
Noen bilder fra leiren:
Jeg, Dana (Kanada), Chelsey (Sørafrika)
Sophie (Frankrike), Jeg, Andy (Spania), Zoe (Colombia)
En av de små fra Madrid-laget (med flette som jeg lagde siden håret hennes var for kort til å settes opp), sammen med hunden Manolo, som var populær på stevneplassen.
En av dagene hadde vi noe de kalte gimcana, som bestod av typiske aktiviteter som sekkeløp, tautrekking, hente ut godteri med munnen fra en bolle med vann og så fra en med mel, etc. Det begynte halvveis organisert med lag og forskjellige poster...
Nå har jeg ankommet Ungarn med to venner fra Argentina! Vi kom i går kveld, så har ikke sett så mye ennå. Usikker på hvor mye internett-tid jeg får fremover, men skal prøve å skrive en kort oppdatering her og der!
(Jeg har forøvrig fått rødt utslett som klør litt på nesten hele overkroppen...Det kan minne om solutslett eller varmeutslett, men det er litt rart siden det var kaldt og overskyet de siste dagene. Var en tur hos legen, som mente det var allergi og ga meg antihistaminer, men det har ikke hjulpet til nå. Om noen har tips, mottas de med takk!)
onsdag 24. juli 2013
Noen bilder fra voltigeleir
Jeg prøvde å laste opp noen bilder som andre har tatt de siste par dagene, men bloggen vil ikke...så i stedet linker jeg til dem her, for dem som vil se!
Gruppebilde fra tur til Madrid sentrum i går (legg merke til fargeforskjellen!)
Mange ville låne håret mitt...
Mer fra Madrid
Trening
Badeland
Nå skal jeg ut og leke trener for de israelske jentene :)
Gruppebilde fra tur til Madrid sentrum i går (legg merke til fargeforskjellen!)
Mange ville låne håret mitt...
Mer fra Madrid
Trening
Badeland
Nå skal jeg ut og leke trener for de israelske jentene :)
mandag 22. juli 2013
Gjenopplivning av bloggen og voltigeleir i Spania!
Jeg har faktisk lenge hatt planer om å skrive litt her igjen, og har hatt noen blogginnlegg surrende rundt i bakhodet, men grunnet en halvødelagt PC og halvødelagte håndledd har det ikke blitt noe av så langt.
Tastaturet mitt er fortsatt i en noe tvilsom tilstand, og håndleddet er ikke helt tipptopp, men nå som jeg er på voltigeleir i Spania må det jo oppdateres litt! Jeg dumpet ned i Madrid etter en rimelig anstrengende ryanair-tur klokka halv ni i går kveld, og ankom Villanueva de la Cañada rundt ti. Der ble jeg hjertelig mottatt av voltigører fra diverse steder - noen kjente jeg fra før, blant annet Carolin (tysk voltigør jeg møtte da jeg var i Madrid i januar), Sophie (fransk voltigør jeg møtte i Praha i 2010, da jeg og Emilie besøkte Dieter), Marta (spansk voltigør), Jasyn og Chelsey (sørafrikanere jeg møtte i EM 2010), men de aller fleste er nye. Portugal og Israel er sterkt representert med 5-8 voltigører hver etter det jeg husker, ellers er det en kanadier, en del sørafrikanere, et par italienere, to fra Tyskland, to fra Frankrike og naturligvis en del spanske. Det meste foregår på spansk med engelsk for de som trenger det (jeg er heldigvis ikke en av dem :) )
I dag klokka 09:15 var det avmarsj til stallen, hvor vi hadde trening fra klokka 09:30 til 13:00. Det gikk i grunnen overraskende bra med tanke på varmen, men sola steikte. Jeg smurte med meg solkrem omtrent 8 ganger i løpet av treninga og var redd for alikevel å ha brent meg, men heldigvis ser det ut at jeg har unngått det. Jeg gikk likevel og kjøpte solkrem med faktor 50 i lunsjpausen etterpå, for sikkerhets skyld.
Etter lunsj skulle vi nemlig til Aquapolis, et lokalt badeland. Jeg er ikke den ivrigste på å bade, men jeg fikk nå svømt litt og kjølt meg ned mens jeg ungikk skliene så godt jeg kunne. Selv etter tre timer i bikini i solsteiken har jeg forblitt relativt hvit, noe jeg regner som en personlig bragd. Nå sitter jeg på rommet mitt etter middag og lurer på om jeg skal rusle bort og være sosial eller ta en tidlig kveld, vi får se hva det blir til.
Treningen har i grunnen gått fint til nå, min gruppe har hovedsaklig hatt styrketrening og en hestetrening i dag. Hesten var relativt liten (vil tippe 160 cm?), men jobbet da så godt han kunne i varmen! Det gjorde vi også, og jeg er overrasket over at jeg er i ganske god form til tross for å ha måttet unngå mye trening i det siste. Spensttrening kunne jeg så klart ikke være med på pga beinhinnebetennelsen og ankelen, og pushups går bare på knyttnevene, men det meste kunne jeg gjøre uten problemer. Såpass lite problemer hadde jeg at jeg måtte ta 10 ekstra av de fleste øvelsene...man skal jo streve litt!
Jeg droppet å ta med kamera denne gangen, men det er mulig jeg illustrerer oppdateringene med bilder andre har tatt seinere. Akkurat nå vil ikke blogger.com laste opp noe som helst, så jeg får se på det senere!
Oppdaterer igjen i morgen eller overimorgen.
Tastaturet mitt er fortsatt i en noe tvilsom tilstand, og håndleddet er ikke helt tipptopp, men nå som jeg er på voltigeleir i Spania må det jo oppdateres litt! Jeg dumpet ned i Madrid etter en rimelig anstrengende ryanair-tur klokka halv ni i går kveld, og ankom Villanueva de la Cañada rundt ti. Der ble jeg hjertelig mottatt av voltigører fra diverse steder - noen kjente jeg fra før, blant annet Carolin (tysk voltigør jeg møtte da jeg var i Madrid i januar), Sophie (fransk voltigør jeg møtte i Praha i 2010, da jeg og Emilie besøkte Dieter), Marta (spansk voltigør), Jasyn og Chelsey (sørafrikanere jeg møtte i EM 2010), men de aller fleste er nye. Portugal og Israel er sterkt representert med 5-8 voltigører hver etter det jeg husker, ellers er det en kanadier, en del sørafrikanere, et par italienere, to fra Tyskland, to fra Frankrike og naturligvis en del spanske. Det meste foregår på spansk med engelsk for de som trenger det (jeg er heldigvis ikke en av dem :) )
I dag klokka 09:15 var det avmarsj til stallen, hvor vi hadde trening fra klokka 09:30 til 13:00. Det gikk i grunnen overraskende bra med tanke på varmen, men sola steikte. Jeg smurte med meg solkrem omtrent 8 ganger i løpet av treninga og var redd for alikevel å ha brent meg, men heldigvis ser det ut at jeg har unngått det. Jeg gikk likevel og kjøpte solkrem med faktor 50 i lunsjpausen etterpå, for sikkerhets skyld.
Etter lunsj skulle vi nemlig til Aquapolis, et lokalt badeland. Jeg er ikke den ivrigste på å bade, men jeg fikk nå svømt litt og kjølt meg ned mens jeg ungikk skliene så godt jeg kunne. Selv etter tre timer i bikini i solsteiken har jeg forblitt relativt hvit, noe jeg regner som en personlig bragd. Nå sitter jeg på rommet mitt etter middag og lurer på om jeg skal rusle bort og være sosial eller ta en tidlig kveld, vi får se hva det blir til.
Treningen har i grunnen gått fint til nå, min gruppe har hovedsaklig hatt styrketrening og en hestetrening i dag. Hesten var relativt liten (vil tippe 160 cm?), men jobbet da så godt han kunne i varmen! Det gjorde vi også, og jeg er overrasket over at jeg er i ganske god form til tross for å ha måttet unngå mye trening i det siste. Spensttrening kunne jeg så klart ikke være med på pga beinhinnebetennelsen og ankelen, og pushups går bare på knyttnevene, men det meste kunne jeg gjøre uten problemer. Såpass lite problemer hadde jeg at jeg måtte ta 10 ekstra av de fleste øvelsene...man skal jo streve litt!
Jeg droppet å ta med kamera denne gangen, men det er mulig jeg illustrerer oppdateringene med bilder andre har tatt seinere. Akkurat nå vil ikke blogger.com laste opp noe som helst, så jeg får se på det senere!
Oppdaterer igjen i morgen eller overimorgen.
torsdag 30. mai 2013
Ting man blir spurt om i Wien
Som jeg har nevnt tidligere har østerrikere en litt lavere terskel for å spørre om ting enn nordmenn. For meg er det spesielt tre spørsmål som går igjen:
- Er du tysk?
- Er du irsk?
- Fryser du ikke?
Praktisk nok kan jeg svare det samme på alle tre spørsmålene: Neida, jeg er norsk!
mandag 29. april 2013
Oppsummering fra Nederland
Da er jeg tilbake på plass i Wien, fortsatt med hoste men uten feber og nesten uten halsvondt! Om det egentlig var en god idé å starte stevne med streptokokker kan det kanskje stilles spørsmål ved, men nå er det ihvertfall gjennomført og jeg kom nok fra det uten varige mén. Her er en liten oppsummering av hvordan det gikk.
Obligatorisk var som nevnt langt fra det beste jeg har gjort, men heller ikke det værste. Karaktermessig landet jeg på 6,4 om jeg husker riktig, så litt bedre enn i Italia selv om jeg gjorde det betydelig bedre der.
Teknisken begynte vel helt greit, men så kom rulla, Any speedet litt opp da han kjente jeg hadde tenkt til å gjøre det...og jeg fløy av i høy fart og på dramatisk vis (det gikk visstnok gisp gjennom publikum) og landet på rumpa. Selv tenkte jeg ikke så mye over hverken fallet eller fortsettelsen på teknisken - det som gikk gjennom hodet mitt var: "Ånei, nå har jeg sand på rumpa. Jeg kan ikke gjøre resten av küren med sand på rumpa, det kommer til å se teit ut. Hvordan kan jeg få bort sanda på mest mulig diskret måte? Kan liksom ikke stå og børste av rumpa åpenlyst her inne...Hmm, om jeg snur meg hit kanskje..."
Så bar det videre med resten av det tekniske programmet, som jeg gjennomførte uten noe særlig å bemerke på. Jeg ligger mellom 6,8 og 7,7 på alle tekniske øvelser bortsett fra rulla opp, så det er jo ikke så værst. Så er det bare å lære seg å gjøre rulla på Any før neste stevne...Eventuelt kutter jeg den ut i Stadl Paura.
Til slutt var det küren, da...En noe frustrerende affære. Vi ble litt forvirra over å få en annen innløpsmusikk enn den vi hadde hatt resten av helga, men tenkte ikke noe mer over det før de musikkansvarlige prøvde å gi Emilie alle mine tre musikker før hun endte opp med å måtte kjøre küren sin til min oblig-musikk...Da det ble min tur fikk jeg naturligvis Emilies musikk, og jeg forsøkte å forklare dem at min musikk var den de hadde satt på aller først til Emilie, men før de fikk summet seg og ordnet opp i det sa dommeren at jeg måtte begynne, så da satte jeg i gang uten musikk...Noe stusselig, og da musikken kom på et stykke ut i küren min var det vanskelig å koordinere seg med den. Var såpass distrahert at jeg ikke en gang husker hvordan jeg gjorde øvelsene (bortsett fra at jeg failet litt i baklengs stående, typisk...).
Dommeren ga meg likevel 6,2 på "music interpretation", kanskje litt av sympati? Og ellers gikk det poengmessig helt greit, endte på rett over 7 om jeg husker riktig (og med 9. beste kür, noe som ikke er så værst).
I det hele tatt, ikke en ideell helg, men kankje helt greit forholdene tatt i betraktning. I morgen skal jeg til legen på kontroll, har ikke helt bestemt meg for om jeg skal lyve om hva jeg gjorde i helga eller ikke...Nå satser jeg på å bli frisk fortest mulig så jeg kan fortsette å trene og legge opp en ordentlig plan frem mot neste konkurranse!
Obligatorisk var som nevnt langt fra det beste jeg har gjort, men heller ikke det værste. Karaktermessig landet jeg på 6,4 om jeg husker riktig, så litt bedre enn i Italia selv om jeg gjorde det betydelig bedre der.
Teknisken begynte vel helt greit, men så kom rulla, Any speedet litt opp da han kjente jeg hadde tenkt til å gjøre det...og jeg fløy av i høy fart og på dramatisk vis (det gikk visstnok gisp gjennom publikum) og landet på rumpa. Selv tenkte jeg ikke så mye over hverken fallet eller fortsettelsen på teknisken - det som gikk gjennom hodet mitt var: "Ånei, nå har jeg sand på rumpa. Jeg kan ikke gjøre resten av küren med sand på rumpa, det kommer til å se teit ut. Hvordan kan jeg få bort sanda på mest mulig diskret måte? Kan liksom ikke stå og børste av rumpa åpenlyst her inne...Hmm, om jeg snur meg hit kanskje..."
Så bar det videre med resten av det tekniske programmet, som jeg gjennomførte uten noe særlig å bemerke på. Jeg ligger mellom 6,8 og 7,7 på alle tekniske øvelser bortsett fra rulla opp, så det er jo ikke så værst. Så er det bare å lære seg å gjøre rulla på Any før neste stevne...Eventuelt kutter jeg den ut i Stadl Paura.
Til slutt var det küren, da...En noe frustrerende affære. Vi ble litt forvirra over å få en annen innløpsmusikk enn den vi hadde hatt resten av helga, men tenkte ikke noe mer over det før de musikkansvarlige prøvde å gi Emilie alle mine tre musikker før hun endte opp med å måtte kjøre küren sin til min oblig-musikk...Da det ble min tur fikk jeg naturligvis Emilies musikk, og jeg forsøkte å forklare dem at min musikk var den de hadde satt på aller først til Emilie, men før de fikk summet seg og ordnet opp i det sa dommeren at jeg måtte begynne, så da satte jeg i gang uten musikk...Noe stusselig, og da musikken kom på et stykke ut i küren min var det vanskelig å koordinere seg med den. Var såpass distrahert at jeg ikke en gang husker hvordan jeg gjorde øvelsene (bortsett fra at jeg failet litt i baklengs stående, typisk...).
Dommeren ga meg likevel 6,2 på "music interpretation", kanskje litt av sympati? Og ellers gikk det poengmessig helt greit, endte på rett over 7 om jeg husker riktig (og med 9. beste kür, noe som ikke er så værst).
I det hele tatt, ikke en ideell helg, men kankje helt greit forholdene tatt i betraktning. I morgen skal jeg til legen på kontroll, har ikke helt bestemt meg for om jeg skal lyve om hva jeg gjorde i helga eller ikke...Nå satser jeg på å bli frisk fortest mulig så jeg kan fortsette å trene og legge opp en ordentlig plan frem mot neste konkurranse!
Abonner på:
Innlegg (Atom)