Bakesöndag

Tredje söndag i advent, gitt. Da var det kanskje pä tide ä innse at jula ikke er langt unna, og begynne med julegaver og andre forberedelser. Men i dag er det söndag, det vil si at alt er stengt, og jeg har i stedet tilbrakt dagen med ä bake julekaker for andre gang her i österrike. Jeg har i den sammenheng slätt fast at folk her ikke har like mye peiling pä julebakst som hjemme - österrikerne begynte ä sette en kjele pä ovnen for ä lage melis, og mye erfaring med pepperkakehus har de heller ikke, men jeg synes likevel resultatet ble halvveis respektabelt, forholdene tatt i betraktning:

Endelig har jeg fått tak i en ny strømlader og har dermed tilgang til pc hjemme igjen! Gleden var for min del likevel kortvarig, for idet jeg koblet til internett ble jeg minnet på den ustabile forbindelsen igjen (som jeg hadde fortrengt i løpet av uka uten pc). For øyeblikket skriver jeg i Word, fordi jeg ikke får åpnet bloggen min.

Nok om PC-frustrasjoner, videre til dagens begivenheter:

I dag har jeg blitt plasmagiver!

Før jeg kom hit, hadde jeg en vag idé om at plasma var en eller annen skummel kjemisk substans som hovedsaklig dukker opp i tegneserier, litt som lava. I de første ukene her la jeg merke til reklameplakater på diverse T-banestasjoner som oppfordret til å "gi plasma", og funderte litt på hvor det var meningen at man skulle få plasmaen fra. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at mer enn halvparten av blodet mitt (og ditt, forøvrig) består av det. Plasmagiving er altså forholdsvis likt som blodgiving, bortsett fra at det varer lenger og at kroppen tar seg opp igjen fortere etterpå - man kan i teorien gi plasma allerede to dager etter forrige plasmadonasjon.

Forrige uke var jeg på besøk på plasmasenteret, krysset ut og underskrev en hel del skjemaer og fikk en legeundersøkelse (de var noe skeptiske til at jeg har fått akupunktur tidligere, men til slutt kom frem til at jeg sannsynligvis ikke har fått noen kjønnssykdommer av det). Så fikk jeg et eget plasmagiverkort og -nummer, og en avtale om å komme tilbake i dag. Som sagt, så gjort. Klokka 11:30 stilte jeg opp i resepsjonen, med 1,5 liter vann og et karbohydratrikt måltid innabords som anbefalt. Etter nok et skjema og et lite legebesøk skred jeg til verket. Oppgaven min var ikke voldsomt krevende - etter at de hadde festet slangen til armen min, skulle jeg bare ligge der og vekselvis slappe av og spenne armen i perioder.

Tavla ved plasmasenteret, full av diverse aksjoner og tilbud

Jeg benyttet anledningen til å prøve å lese en pensumbok, men det var noe vanskelig å konsentrere seg - én ting er å få pumpet blod ut av kroppen, en annen er det å ha drukket 1,5 liter vann på relativt kort tid og ikke ha gått på toalettet etterpå. I tillegg er det noe vanskelig å holde oppmerksomheten oppe når forfatteren i det første kapittelet gir seg ut på en lang og kronglete definisjon av ordet "å definere"før han begynner på det faktiske temaet . De siste 15 minuttene (av ca 45) var altså relativt ukomfortable for min del, men jeg overlevde, og da jeg kom ut i resepsjonen igjen ventet 25 euro på meg der. Ikke noe imot Blodbankens termoser og fiskekrydder, altså, men penger rett i hånda er jo ganske kjekt det også. I tillegg har jeg gjort en god gjerning, og kan gå rundt og ha god samvittighet for det resten av dagen, noe jeg akter å gjøre.

Jeg fikk også en uproporsjonalt stor bandasje til å dekke det lille stikket, så alle kan se at jeg har vært flink og gjort en innsats for samfunnet.

Video fra trening

Jeg fikk en av jentene i voltigegruppa til ä filme litt pä trening i gär :) Her er resultatet, i to deler:
(Har fortsatt ikke pc, og dermed ikke videoredigeringsprogram)

http://youtu.be/HLfD7xeBLMY
http://youtu.be/-H4RMx_tNEs

Ödelagt lader = bloggtörke :(

Laderen til datamaskinen min har sluttet ä funke, noe som vil si at jeg ikke har tilgang til internett hjemme, noe som vil si at jeg ikke fär blogget :( For öyeblikket sitter jeg pä en internettkafé, noe som fungerer for öyeblikket, men som vel ikke er noen holdbar langfristig lösning. Jeg hadde i utgangspunktet planlagt ä kjöpe en ny lader i dag, men sä bestemte jeg meg for ä ta med laderen til en teknisk begavet venn og se om han kan reparere den för jeg betaler 40 euro for en ny en. Vi fär se hvordan det gär, forhäpentligvis tar det ikke for lang tid för jeg er online igjen!

Når skal jeg lære å huske...

...at jeg har relativt lite plass i kjøleskapet og fryseren, og at når man bruker alt man har av rester til å lage noe, blir det gjerne MYE?På komfyren står for øyeblikket husets største kjele med ihvertfall tre liter kyllinggrønnsakssuppe. Foran den står jeg og lurer på hvor i all verden jeg skal få plass til herligheten. Sånn kan det gå.

Elisabeth tester: Østerriksk fisk på boks

Her om dagen, da jeg var i butikken, oppdaget jeg noe som så mistenkelig ut som makrell i tomat. "Heringsfilet in Tomatensauce", stod det på boksen, og jeg bestemte meg for å prøve det ut. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at Hering på tysk betyr sild, ikke makrell, men pyttsann, "hvit fisk er hvit", tenkte jeg, og tenkte at det fikk gå.Så da jeg kom hjem fra trening om kvelden, smurte jeg meg et knekkebrød med sild-i-tomat og satte forventningsfullt tennene i det:
Men nei, dette var så avgjort ingen makrell i tomat. Tomatsausen var altfor søt, søtere enn ketchup, og fisken smakte...ikke som makrell. Ok, at sild skal smake makrell var kanskje ikke å forvente heller, men når jeg spiser fisk i tomatsaus har jeg likevel en forestilling om at det skal smake som innholdet i den gule boksen fra Stabburet.

Tomatsausen finnes det likevel ingen unnskyldning for - at det skal være nødvendig å putte sukker på fisk kan jeg ikke forstå. Knekkebrødskiven ble spist opp, men jeg betviler sterkt at jeg kommer til å kjøpe noe lignende her igjen.

Resultatet er altså tommel ned for østerrike i denne omgang - bedre lykke neste gang. Det var kanskje litt i overkant å forvente bedre fiskeprodukter fra et land som ikke har kystlinje...

(Dette blogginnlegget ble forøvrig laget for et par dager siden, men internettet og jeg har ikke vært gode venner i det siste. Om det ikke tar til vettet snart, vurderer jeg å finne meg en kafé med billig kaffe og gratis internett og slå meg ned der.)