Og ellers, da?

Jeg kom nettopp på at jeg egentlig ikke har skrevet noe særlig om hva jeg faktisk driver med her i Wien, annet enn å sykle og henge rundt i parker og ikke spise sjokolade, så jeg tenkte jeg skulle si noe om det.

Øverst på ukeplanen står studiet, eller rettere sagt, forelesningene. Jeg har en del av dem, litt ujevnt fordelt - på onsdager har jeg for eksempel forelesninger som tildels overlapper hverandre fra klokka 0930 til 2045, men til gjengjeld bare én forelesning på mandager. Forelesningene er enten rene språkforelesninger i mine tre språk (engelsk, tysk og spansk), generelle translasjonsforelesninger (hvor vi lærer om forskjellige aspekter ved oversettelse og flerspråklighet) eller "kultur og kommunikasjon" (hvor vi lærer om historie, politikk og kultur i de enkelte språkområdene).

Til nå har jeg gått til nesten alle forelesningene, og jobber så klart også med språk/fagstoff på egen hånd hjemme eller ved biblioteket. I dag har jeg blant annet laget såkalte "flash cards" for å utvide ordforrådet mitt


Når det gjelder voltigen har jeg vært og besøkt to klubber her i Wien, og kommer sannsynligvis til å være hovedsaklig voltigetrener for nybegynnere ved den ene og trene selv ved den andre. Jeg har ikke begynt ordentlig med treningen ennå, siden jeg har tatt meg tid til å prøve å bli kvitt beinhinnebetennelsen for godt, men starter sannsynligvis neste uke. Som voltigetrener skulle jeg egentlig ha begynt forrige mandag, men grunnet et tog som ikke stoppet før jeg var en halvtimes tid utenfor byen, kom jeg ikke frem til rett tid...prøver igjen i dag, og satser på å lande riktig denne gangen!

Ellers har jeg den siste uka opptil flere ganger klart å glemme nøkkelen hjemme - stort sett har det gått bra, men den siste gangen, da jeg glemte både mobil og nøkkel, var det forholdsvis upraktisk, i og med at jeg ikke visste når medbeboeren min kom hjem...enden på visa ble at jeg dro til universitetet, fant meg en PC der, gikk inn på facebook og fant min medbeboers telefonnummer, lånte telefonen til en tilfeldig forbipasserende og fikk ordnet så hun kom og låste opp for meg. Altså gikk det bra til slutt, men kanskje ikke noe jeg ønsker å gjenta så altfor ofte! Derfor har jeg nå hengt opp følgende post-it lapp på utgangsdøra:


(For de ikke-tysktalende: På lappen står det "Nøkkel! Mobiltelefon! Lommebok! (Noe mer?) IKKE GLEM)
Forhåpentligvis fungerer det!

Sukkerstopp!

Etter halvannen uke ved et universitet med sjokoladeautomater så altfor tilgjengelig plassert, har jeg nå bestemt meg for - av hensyn til lommebok, tenner og generelt velbefinnende - å ta et hardt og brutalt farvel med godteriet. Tenkte å annonsere det her på bloggen for å legge litt press på meg selv, det vil si: Dere har herved tillatelse til å peke og le om jeg ikke klarer det.

Jeg erklærer herved i morgen (ja, i morgen) for sjokoladefrie dag nr. 1!

Ting jeg liker i Wien #3: Parkene

En av parkene rett ved siden av hoveduniversitetet

Livet er temmelig ålreit.

Ting jeg liker i Wien #2: Leiligheten min

Endelig fikk jeg ledningen til kameraet mitt i posten, noe som betyr at jeg kan begynne å laste opp bilder herfra! Jeg tenkte jeg skulle begynne med å vise dere stedet jeg bor.

Når man, etter å ha gått opp alle trappene til 5. etasje (om man er like sporty som meg, da. Det finnes også en heis), låser opp døra til leilighet nummer 10, er det omtrent dette synet som møter en:

(Minus meg i speilet, da. Med mindre man er meg.)

Dette er altså gangen i den forholdsvis lille leiligheten jeg bor i. Første dør til høyre er toalettet, men det er vel ikke nevneverdig spennende, så jeg tok meg ikke bryet med å ta bilde av det. Neste dør på høye side leder inn til kjøkkenet:

Ovnen er en gammeldags gassovn, noe som betyr at man får leke med ilden hver gang man skal lage mat. Om man er lei av brente fingertupper finnes det også en mikrobølgeovn som er flittig i bruk:

Ellers er kjøkkenet utstyrt med et kjøleskap (som til tider tror det er en fryser, ihvertfall har jeg funnet frostkrystaller på maten et par ganger), vaskemaskin og vannkoker samt diverse kjøkkenredskaper. I grunnen det meste man trenger.

Rett ovenfor kjøkkenet finner man badet:

Det er ikke så voldsomt mye å si om det. Dusj/badekar, vask, vaskemaskin, alt helt kurrant.

(og ja, å ta bilder i speilet er kult)

Så kommer vi til det kanskje mest interessante, nemlig rommet mitt!

Her ser man til venstre en bokhylle med diverse bøker som stod her da jeg flyttet inn, til høyre senga mi og den tidligere nevnte venstrehåndsgitaren, i midten et kaffebord som jeg egentlig ikke bruker til noe annet enn å plassere vekkerklokka på, og bakerst et skrivebord som så langt heller ikke er i bruk. Kanskje det viser seg mer nyttig når jeg kommer ordentlig i gang med studiet og har pensumlitteratur å lese.

Jeg har store vinduer som slipper inn mye lys, men som ellers ikke viser noen spesielt pen utsikt - stort sett bare boligblokker, og noen parkerte biler om man ser ned på veien. Om man strekker hodet ut og kikker til høyre får man et glimt av hovedgata i mitt område. Her rusler jeg når jeg skal til T-banen (bedre kjent som U-Bahn her) stort sett hver dag.

I tillegg til kameraledninga fikk jeg også tilsendt litt nødproviant hjemmefra. Kanskje litt tidlig, jeg har ikke merket noe nevneverdig savn etter norske matvarer ennå, men tørket eple og en bit melkesjokolade er vel aldri feil når man pugger litt spansk grammatikk en søndags ettermiddag :)

Ting jeg liker i Wien #1:Citybikes

I går oppdaget jeg Citybikes her i Wien. Jeg registrerte meg på hjemmesiden, så ruslet jeg ned til nærmeste sykkelstasjon og tastet inn passordet mitt der, og vips, så fikk jeg utlevert en noe vinglete, men ellers fin sykkel - uten gir, men med bakbrems og kurv og det hele. Denne får jeg bruke helt gratis i en time (etter det koster det noe, men ikke så veldig mye), og mer enn en time trenger jeg stort sett aldri for å komme meg fra et sted til et annet, så jeg satser på å sykle en del nå fremover! :) Spesielt praktisk i og med at jeg ikke har semesterkort på trikken ennå.

Ulltrøyevær

For første gang siden jeg flyttet hit har sola og sommerværet tatt en pause, til fordel for regn og mer høstlige temperaturer. Da er det frem med ulltrøya! Som den erkenordkvinnen jeg er, drar jeg ingen steder uten ulltrøye og ullsokker.

Alvoret har ennå ikke helt begynt her, forelesningene mine begynner på tirsdag neste uke. Mellomtiden fordriver jeg med mer og mindre nyttige sysler, som å orientere meg på biblioteket, friske opp spansken min, lære mobilen min tysk (jeg må bruke norsk ordliste, så jeg staver og legger til nye ord til mobilen min kan alt jeg trenger å skrive på tysk) og å lære meg å spille venstrehåndsgitar (det står en på rommet mitt som den tidligere beboeren ikke tok med seg).

Og tenk, det er ingen som maser om at jeg skal bruke tiden min på noe mer fornuftig.

Jeg stortrives! :)

En gledelig nyhet

Jeg kan herved meddele at jeg fra i dag av er offisiell student ved Universitetet i Wien! :D





I gär kveld var det hele noe usikkert da jeg fant ut at det ikke var vitnemälsoversettelsen jeg hadde fätt i posten, men en tysk forklaring av norske vitnemäl generelt. Dermed satt jeg halve natta og letet frem telefonnummer, adresser og äpningstider til fakulteter, ambassader og andre som kanskje kunne finne et smutthull sä jeg kunne levere vitnemälsoriginalen pä etterskudd.

Likevel bestemte jeg meg for ä ta en tur bortom innskrivingskontorene i dag morges, bare for ä pröve. Först satt jeg en times tid i kö, som man gjerne gjör her, sä ble det min tur. Jeg kom inn pä kontoret, presenterte dokumentene mine (inkludert kopien som ikke ble godkjent tidligere), og ble skrevet inn tvert. Vips, student :) Det er tydeligvis ikke alle som har samme behovet for flisespikkeri.

Jeg lurer pä om jeg skal feire begivenheten med et Wienerbröd. Eller ihvertfall frokost pä kafè.

Senere i dag skal jeg pä dansekurs - jeg har sett et oppslag om gratis prövetimer (eller "Schnupperstunde" som de sier her - snusetime :P), og som student tar man vel gjerne de gratistilbudene man fär? Ellers tenkte jeg ä se litt nöyere pä universitetssportsforeningen, hvor de har noe sänt som 200 forskjellige aktiviteter ä velge mellom. Kanskje stretching hadde vaert en god idè? :)

Observasjoner

I går kveld fikk jeg den gledelige beskjeden om at vitnemålsoversettelsen min var kommet frem med posten! Dermed trenger jeg ikke lenger bekymre meg over min eksistens som student her i Wien, og kan begynne å bekymre meg over selve studiet.

For de uinvidde heter studiet mitt "Transkulturell kommunikasjon", og består i at jeg skal studere engelsk, tysk og spansk, samt litt kulturvitenskap og oversettelse og diverse. I og for seg høres det veldig ålreit ut, men i og med at det forutsetter engelskkunnskaper på morsmålsnivå og også spansk på et noe høyere nivå en det jeg egenltig har, vil det si at jeg må arbeide en hel del for å holde følge og klare eksamenene mine. Men, hardt arbeid har aldri tatt livet av noen, som de sier.

I det siste har jeg riktignok ikke arbeidet så hardt. Annet enn å stå i kø hos diverse universitetsavdelinger har jeg brukt mye av tiden på å rusle rundt i byen, orientere meg og finne ut hvordan jeg lettest kommer meg fra sted til sted, gå på museum og generelt være litt turist.
Noen observasjoner så langt:

• Wiens fotgjengere går ALDRI på rødt lys over gaten. Jeg vet ikke om det er fordi de er spesielt lovlydige eller om de er spesielt redde for biler, men det er i alle fall ingen som våger så mye som en tå ut i gaten før lyset er skiftet. I sammenlikning føler jeg meg som en opprørst rebell når jeg, som oslobeboere flest ville ha gjort, sniker meg over en tom gate noen sekunder før det blir grønt.
  

• Det virker som en språklig sett mangfoldig by, jeg synes jeg hører russisk og tsjekkisk og spansk på annethvert gatehjørne. I den sammenheng har jeg også funnet ut at jeg forstår spansk bedre enn wienerisk (dialekten de snakker her).

• Grüss Gott er standardhilsenen i butikker o.l. her. Det er sikkert bare en vanesak, men for meg virker det fortsatt litt heavy med "Hils Gud" i stedet for "heihei"

Ellers finner man her en hel del fin arktiektur, masse kulturtilbud og et velutviklet kollektivtransportsystem, men det er kanskje å forvente når man flytter til en europeisk storby.

Jeg hadde faktisk kameraet mitt med meg rundt i byen, men siden det kan se ut som jeg har glemt ovenføringsledningen hjemme, må eventuelle bilder kanskje vente til november (når jeg tar en svipptur hjemom).

Intro

Da jeg plutselig satt her med fast leilighet etter bare tre dager i Wien og i tillegg hadde fått bloggnavn servert av min søster, hadde jeg ikke noen unnskyldninger lenger, så jeg lagde en blogg. Navnet er jeg riktignok litt usikker på, da jeg føler det innebærer visse forventninger om at jeg faktisk skal blogge daglig, noe som er heller tvilsomt når jeg skal leve et travelt studentliv i storbyen med voltigetreninger på toppen av det hele. Men vi får se! Foreløpig lar jeg det stå.

For de som ennå ikke har fätt det med seg: På onsdag flyttet jeg til Wien. Med en koffert og en ryggsekk dro jeg nedover for å legge ut på det jeg antok ville bli et stabasiøst og langvarig boligsøk. Etter å ha sett på totalt to - 2 - leiligheter fikk jeg beskjed om at jeg kunne flytte inn när jeg ville, i den første leiligheten jeg besøkte. I tillegg fikk jeg i løpet av et par timers tid ordnet med både telefonnummer og bankkonto her, og fölte meg flink som bare det.

Når alt annet gikk så uforskammet smertefritt for seg, var det vel bare å forvente at det skulle dukke opp problemer ved universitetet. Etter å ha stått i kø en times tid for å skrive meg inn, fikk jeg beskjed om at de ikke ville godta oversettelsen av vitnemålet mitt, fordi kopien var tatt i Norge. Dermed må jeg få tilsendt originalen fra Oslo og så komme tilbake for å skrive meg inn, så jeg kan melde meg opp til de obligatoriske forelesningene - alt før 6. oktober. Forhåpentligvis kommer det frem i tide.