Kulturforskjeller på T-banen

Jeg har endelig funnet meg en tønne/trehest som ikke er så veldig langt unna der jeg bor (50 minutter reisevei, i stedet for 1 time og 40 min som det tar til stallen), så nå kan jeg endelig begynne å trene regelmessig på tønne i tillegg til hestetreningene! I den sammenheng måtte jeg forrige uke transportere gjorden min fra leiligheten til tønna, noe som betydde å ta den med på trikken, T-banen og bussen. Jeg har reist med voltigeutstyr i Oslo tidligere, så jeg var forberedt på å få noen blikk der jeg trasket av gårde med den ikke så rent lille gjorden over skulderen.

Det er likevel noe annerledes med blikkene i Oslo og i Wien. Begge steder stirrer folk når noe uvanlig beveger seg i offentligheten, men det er én stor hovedforskjell: Oslofolk later som om de ikke gjør det. De smugstirrer når du ser en annen vei, men om du kikker i deres retning later de som om de ikke overhodet har lagt merke til at du går rundt med et lærmonstrum drapert over armen (og hverandre ser de heller ikke på - tenk om det skulle oppstå blikkontakt! Denslags vil man helst ikke forholde seg selv).

I Wien stirrer folk mer usjenert. Fra jeg gikk på trikken utenfor leiligheten min til jeg steg av bussen og var fremme kunne jeg lese klart og tydelig på ansiktene til de rundt meg: "Hva i all verden...?". Folk bryr seg heller ikke det spor om blikkene deres blir lagt merke til, eller til og med gjengjeldt - jeg har ennå til gode å vinne en stirrekonkurranse mot noen her. På T-banen var det en ung mann ved siden meg som etter en liten stund prikket meg på skulderen og spurte: "Unnskyld, men hva ER det der?". Så jeg forklarte litt om voltige (praktisk nok hadde jeg på meg en T-skjorte med voltigetrykk på ryggen, så jeg kunne peke og illustrere), og det virket som om brikkene falt litt på plass for resten av passasjerene i T-banevognen også. Han svarte "Åja, skjønner, kult! Ha det gøy på trening!" og gikk av.

Folk forholder seg i det hele tatt litt annerledes til ting, og det synes jeg er helt ålreit.

 

Vanskelig å overse for wienere, usynlig for oslofolk?