Som jeg har nevnt tidligere har østerrikere en litt lavere terskel for å spørre om ting enn nordmenn. For meg er det spesielt tre spørsmål som går igjen:
Strengt tatt noe å ta som et kompliment, siden det tyder på at man ikke merker aksenten min med det første! Den tyske "Hochdeutsch"-aksenten fra skolen sitter tydeligvis igjen da, til tross for at jeg har vært her en stund. Jeg hadde egentlig håpet på å automatisk anlegge en litt mer eksotisk østerrisk aksent, men det virker ikke som om det kommer til å skje med det første. Jaja, man får ta det man får!
Dette spørsmålet har jeg hovedsaklig hørt etter at jeg farget håret mitt rødt...og overraskende ofte. Jeg vet ikke om folk faktisk tror at alle irer har rødt hår og at håret mitt naturlig er denne fargen, eller om det er en mer ubevisst assosiasjon, men det er stort sett det første folk sier når de skal gjette hvor jeg kommer fra. De spør også ofte om det når jeg snakker engelsk, så det tar jeg også som et kompliment (selv jeg betviler hvor irsk aksenten min egentlig er...).
Man skulle tro dette spørsmålet var ute av bildet nå som det nesten er juni, men siden værgudene nylig bestemte seg for å gi oss en vår nummer to er det plutselig aktuelt igjen. Det kommer fra alle kanter - venner, folk på trening, professorer, fremmede på gata...folk synes tydeligvis dette med å være varmblodig (eller å ikke gidde å ta på seg jakka når man uansett bare skal gå fra en T-bane til en annen) er uforståelig.
Praktisk nok kan jeg svare det samme på alle tre spørsmålene: Neida, jeg er norsk!
EN kompliment :)
SvarSlett