Ting jeg liker i Wien #5: Christkindlmarkt

Så var det plutselig første søndag i advent. Jeg burde vel ha vært forberedt på det, i og med at jeg har sett adventskalendere i butikken siden oktober, men likevel ble jeg overrasket da jeg oppdaget at nok en måned har passert i rekordfart (I morgen har jeg faktisk bodd i Wien i nøyaktig to måneder).

Jeg tenkte at jeg i anledning dagen skulle fortelle om en essensiell bestanddel av den wienerske adventstiden, nemlig julemarkeder, eller "Christkindlmärkte" som det heter her. Det finnes minst 20 stykker her i byen, av varierende størrelse. Stort sett består markedene av masse små handelsboder hvor man kan kjøpe mye forskjellig av håndverk, eller noe varmt å spise og drikke. Visstnok er det en god idé å kjøpe julegaver på markedet, siden man kan være relativt sikker på at ikke noen andre kjøper det samme, og det meste skal være håndlagt.

Selv har jeg ikke kjøpt noe ennå, på tross av at jeg har besøkt tre forskjellige julemarkeder til nå. Hovedfunksjonen til markedene er nemlig (sånn som jeg har oppfattet det) å være en møteplass for venner og familie i adventstiden, hvor man rusler rundt og kikker på det som selges og prater over et krus punsch (varm fruktsaft, stort sett med en klunk alkohol). I det hele tatt en hyggelig tradisjon, muligens såpass hyggelig at jeg aksepterer denslags julete arrangementer selv om det ikke er desember ennå (jeg er vanligvis noe konservativ på den fronten).

Et av Wiens største julemarkeder, foran rådhuset.

Ting jeg liker i Wien #4: Wien Linien

Da jeg ruslet ned til trikkestasjonen etter dagens siste forelesning i halv åtte-tiden i går, var det 7 minutter til neste trikk kom. "Hva," tenkte jeg, "SÅ lenge? Hmm, finnes det en buss her i nærheten som går tidligere, mon tro?". Omtrent da gikk det opp for meg at jeg er blitt noe bortskjemt på kollektivtransportfronten.

I motsetning til Oslo, hvor T-banene stort sett går hvert 15. minutt og bussene gjerne sjeldnere, må jeg i Wien sjelden vente mer enn 5 minutter når jeg skal noe sted. Om det mot formodning skulle være lenger ventetid, kan jeg se meg om etter andre busser/trikker/T-baner i nærheten - og finner det stort sett. I det hele tatt er det lite å klage på.

En kuriosistet ved T-banen i Wien er at man i mange av de eldre vognene må åpne dørene selv. I stedet for en knapp man trykker på, som oslobeboere er vant til, er det to håndtak på hver side av dørene, med påskriften "kurz ziehen" (trekk kort/skarpt). Selv om jeg har kjørt T-bane her daglig i nesten to måneder nå, føler jeg ikke at jeg har teknikken helt inne ennå - men det er egentlig greit, det betyr bare at jeg fortsatt synes det er litt spennende når jeg kommer til en T-banevogn med manuell dør. Litt action i hverdagen, liksom. (Forøvrig: Grunnen til at jeg har skrevet "Wiener Linien" (det vil si selskapet som driver kollektivtransporten i indre Wien) og ikke kollektivtransporten her generelt, er at jeg ikke er helt på godfot med togene i Wiens utkantdistrikter - det har skjedd et par ganger at de ikke har stoppet på de stasjonene jeg skal av.)

Ting jeg ikke skjønner meg på i Wien

Hvem i all verden kjøper plastpakkede cheeseburgere?

(Og nei, dette er ikke en engangsforekomst - jeg ser slike hver gang jeg går i matbuttikken, og blir like forundret hver gang)

Østerrikere og ullsokker

Her om dagen gikk jeg forbi en krimskramsbutikk (det er mange av dem her i nærheten - omtrent som Nille, bare at de stort sett er billigere, har større utvalg og ikke er del av en større kjede), og la merke til en kurv som stod utenfor med påskriften "Varme sokker - 3 euro". Jeg stoppet opp for å se nærmere etter - ikke det at jeg ikke har varme sokker (man drar da ikke noe sted uten ullsokker), men man kan alltids trenge flere. Så jeg tar opp et par sokker, og kikker bakpå for å se hva de er laget av, som den sokkekjenneren jeg er. Og hva leser jeg? 80 % bomull og 20 % akryl. Er dette hva man kaller varme sokker i Wien? Det kan da ikke være riktig, tenker jeg, og leser bakpå flere andre sokkepar, men til ingen nytte - de er alle av samme materiale.

Så ser jeg over på den andre kurven som står der ved siden av, og endelig finner jeg sokker laget av skikkelig ull - riktignok bare litt over halvparten, men bedre enn de andre såkalte varme sokkene. Og gjett hva ullsokkene heter? Joda, "Nordmannsokker". Noe har vi tydeligvis klart å gjøre riktig her.
(En gladnyhet etter treninga i går: Med støttebandasje på begge bein kjenner jeg ingenting til beinhinnebetennelsen :) Fikk også ros for at jeg klarte meg greit på en hest de regner som "vanskelig" - da er det kanskje nyttig likevel å ha voltigert på en og annen vanskelig hest tidligere :P )

Oppdateringsblogging

Jeg hadde tenkt å blogge i helgen, for å leve opp til "blogge minst annenhver dag"-utsagnet mitt, men grunnet et usedvanlig kranglete nett ble det ikke noe av. Derfor kommer en kjapp oppdatering nå en mandags ettermiddag før jeg fortsetter lesinga:

- På lørdag, da jeg gikk en tur i matbutikken, tok jeg meg selv i å tenke "Neimen jøsses, kål til halv pris!". Jeg lurer på om jeg begynner å ta etter søstrene mine (og ja, jeg kjøpte naturligvis kålen, tenker å lage noe av den til kveldsmat i dag).

- En dårlig og en god nyhet etter treninga i går: Jeg kjenner beinhinnebetennelsen min fortsatt ganske tydelig etter å ha gjort mange opphopp - men bare i det ene benet. På det andre hadde jeg en "skinnebeinstøtte" i strikkmateriale som jeg fant her om dagen i en krimskramsbutikk i gata der jeg bor. Jeg kjøpte bare én, siden jeg var i tvil om den ville passe og om den ville fungere (og fordi det bare var én igjen av den ene typen, og den andre kostet hele 3 euro i stedet for 2...), men nå har jeg gått ut og kjøpt meg en til det andre benet også, og satser på at det vil bidra til å holde betennelsen under kontroll

- Ellers har jeg vært med på en "tradisjonell østerrisk kjeksbakefest", og kan nå konstatere at norske julekaker er bedre enn østerriske, at østerrisk gløgg er bedre enn norsk, og at østerrikere er veldig glad i sanger på uforståelig dialekt (siden når var "I frog mi wos i do dua" tysk?)

Voltigetrening

Som tidligere nevnt dro jeg til Breitenfurt i går for å for første gang delta på voltigetrening der. Det var rimelig ålreit! :) Noe kaldt (i grader er det sikkert varmere enn Oslo, men luftfuktigheten gjør at det kjennes kaldere ut), og noe lang reise dit, men ellers er alt bra. Jeg trente sammen med 7-8 andre jenter, fordelt på to hester, og vi øvde hovedsaklig de obligatoriske øvelsene. Noe av det vi gjorde var relativt nytt for meg - f. eks å hoppe opp i trav på høyre hånd - mens andre øvelser - f. eks. sving til skulderstående - har jeg fortsatt teknikken inne på og fikk ros for det :) Jeg har også fått bekreftet at andre hester er lettere å kjøre baklengs sving på enn Anyway...

Beinhinnebetennelsen min er heller ikke så ille som før - jeg kjenner det riktignok litt etter trening, men mye mindre enn tidligere, så jeg tror det skal gå seg til om jeg fortsetter å være like påpasselig. Jeg forsøkte å ta noen bilder, men det viste seg å være tilnærmet umulig å få noen skarpe bilder, så jeg gå opp ganske fort. Laster likevel opp ett, så det ikke blir bare skrift her på bloggen.Jeg lastet forresten nettopp opp en video fra en trening på Anyway i oktober, de som er interesserte kan finne den under brukeren Voltigesnord på youtube.

Typisk Wienerisk

Jeg har endelig funnet ut hvordan man sender bilder fra mobilen til internett! Dette bildet er tatt i går i en t-bane-undergang med speilvegger og diverse fakta, og teksten på tysk lyder "Fortærte schnitzler i Wien siden 1. Januar". I fölge denne statistikken har wienerne spist nærmere 19 millioner schnitzler hittill i är. Jeg har spist én, og tror kanskje det er nok for i är - ikke helt min type mat. Det er forövrig interessant at schnitzler - som kanskje er den ene matretten som er kjent som typisk wienerisk - faktisk er sä populær hos den jevne wiener. Ofte er det jo sänn at et lands tradisjonelle og/eller kjente matretter (som for eksempel lutefisk i Norge) ikke egentlig er en vanlig forekomst ved middagsbordet, og höyst blir spist et par ganger i äret av de fleste.

Nä nettopp mätte jeg forresten for förste gang slä opp et ord pä tysk for ä finne ut hvordan man skriver det pä norsk. Et tegn pä at jeg er blitt integrert?

Om et kvarters tid mä jeg gä til mine neste forelesninger, og deretter bærer det avsted til Breitenfurt for ä trene. Det tar omlag en time og 40 minutter ä komme seg dit med tog og buss, sä jeg häper pä at jeg i fremtiden kan sitte pä med noen som bor i nærheten av Wien by. I mellomtiden fär jeg bare ta med meg en bok pä reisen.

- Elisabeth

En kjapp oppdatering etter trening: Ting går seg til!

Om jeg husker riktig er dette tredje mandagen jeg er med som voltigetrener her i Wien, og på en eller annen måte har alt blitt mye lettere allerede. I dag turte barna til og med å snakke med meg (i stedet for å bare stirre med et blikk som sier "hvem i all verden er du og hvorfor snakker du ikke ordentlig tysk"), noe som definitivt gjør det greiere å instruere. Jeg har også plukket opp nok voltigevokabular på tysk til at jeg slipper å stoppe opp og lete etter de riktige ordene annenhvert sekund, noe som også gjør det greiere for voltigebarna å forstå.
Konklusjon: Ting går seg til! :)

I dag gikk forøvrig vekkerklokka mi tom for batteri, på den ene dagen i uka jeg ikke må opp tidlig. Litt flaks må man jo ha.

Jeg har ikke glemt dere!

Jeg vet det er noen som er skuffet over at jeg ikke blogger oftere enn det jeg gjør, og jeg har også planlagt å skrive innlegg oftere i fremtiden. I det siste har jeg faktisk opptil flere ganger daglig tatt bilde av ting med mobilkameraet mitt som jeg kan tenke meg å blogge om - problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg kan overføre bilder fra mobilen til bloggen ennå...Problem nummer to, som vel egentlig er større enn det første, er at internettet hjemme er så dårlig at jeg er nære ved å slå til laptopen min nesten hver gang jeg prøver å legge ut noe, så derfor holder jeg meg ofte unna for å spare meg selv for frustrasjon. Vurderer å begynne å ta med meg laptopen til universitetet og heller blogge derfra, hvor nettet er mer stabilt.

Ellers har jeg det fint, var i en bursdagsfeiring i går og merker at sosialisering på tysk går veldig mye greiere nå enn i begynnelsen. I dag har jeg vært på trening (hos Spadinger), og i morgen skal jeg dra til Breitenfurt (den andre voltigeklubben) for å trene der for første gang. Det ser ut til at jeg kommer til å ha trening fredag, lørdag, søndag og mandag fremover, så det blir ihvertfall nok å gjøre! Det hadde kanskje vært mer praktisk om de var mer spredd utover uka, men onsdagstreningene kan jeg ikke være med på på grunn av forelesninger. Det går seg vel til, i alle fall. Jeg tenkte å ta med kamera på treninga i morgen, vi får se om jeg får noe brukbart ut av det :)

En snartur hjemom

Pä onsdag tok jeg turen hjem til Oslo, etter ä ha bodd i Wien i knapt en mäned, for ä delta pä en treningssamling med Devon (amerikansk voltigetrener) og voltigeteamet. Det var litt rart ä vaere hjemme igjen säpass kort tid etter at jeg dro, men det var jo hyggelig ä möte venner og familie igjen, og bra ä fä trent ordentlig og fä motivasjon til videre trening! Nä er jeg tilbake i Wien, med stöle muskler, en del nye blämerker og med brunost + ostehövel i kjöleskapet :)

Jeg har allerede vaert pä forelesning i dag, klokka halv ni, og for öyeblikket sitter jeg pä universitetsbiblioteket. Frem til nä har jeg lest tysk grammatikk, men jeg fölte for en pause, og tenkte det var greit ä bruke noen minutter pä ä skrive et blogginnlegg. När jeg kommer hjem til leiligheten senere i dag er det mulig jeg legger ut noen bilder fra helgen som var, om det er noen som er brukbare pä kameraet mitt (som vanlig har jeg hatt med meg kameraet, men stort sett glemt ä ta bilder).

Nä kaller "Duden - Die Grammatik" pä meg igjen, pä tide ä komme seg tilbake til tysk fortids- og tilstandspassiv!

(og nei, jeg synes ikke det er sä dörgende kjedelig som det höres ut som :) Men sä synes jeg jo at det er göy ä slä opp ord i ordboka ogsä, sä helt gjennomsnittlig er jeg vel ikke när det gjelder spräk)