Da jeg ruslet ned til trikkestasjonen etter dagens siste forelesning i halv åtte-tiden i går, var det 7 minutter til neste trikk kom. "Hva," tenkte jeg, "SÅ lenge? Hmm, finnes det en buss her i nærheten som går tidligere, mon tro?". Omtrent da gikk det opp for meg at jeg er blitt noe bortskjemt på kollektivtransportfronten.
I motsetning til Oslo, hvor T-banene stort sett går hvert 15. minutt og bussene gjerne sjeldnere, må jeg i Wien sjelden vente mer enn 5 minutter når jeg skal noe sted. Om det mot formodning skulle være lenger ventetid, kan jeg se meg om etter andre busser/trikker/T-baner i nærheten - og finner det stort sett. I det hele tatt er det lite å klage på.
En kuriosistet ved T-banen i Wien er at man i mange av de eldre vognene må åpne dørene selv. I stedet for en knapp man trykker på, som oslobeboere er vant til, er det to håndtak på hver side av dørene, med påskriften "kurz ziehen" (trekk kort/skarpt). Selv om jeg har kjørt T-bane her daglig i nesten to måneder nå, føler jeg ikke at jeg har teknikken helt inne ennå - men det er egentlig greit, det betyr bare at jeg fortsatt synes det er litt spennende når jeg kommer til en T-banevogn med manuell dør. Litt action i hverdagen, liksom.
(Forøvrig: Grunnen til at jeg har skrevet "Wiener Linien" (det vil si selskapet som driver kollektivtransporten i indre Wien) og ikke kollektivtransporten her generelt, er at jeg ikke er helt på godfot med togene i Wiens utkantdistrikter - det har skjedd et par ganger at de ikke har stoppet på de stasjonene jeg skal av.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar