Om jeg husker riktig er dette tredje mandagen jeg er med som voltigetrener her i Wien, og på en eller annen måte har alt blitt mye lettere allerede. I dag turte barna til og med å snakke med meg (i stedet for å bare stirre med et blikk som sier "hvem i all verden er du og hvorfor snakker du ikke ordentlig tysk"), noe som definitivt gjør det greiere å instruere. Jeg har også plukket opp nok voltigevokabular på tysk til at jeg slipper å stoppe opp og lete etter de riktige ordene annenhvert sekund, noe som også gjør det greiere for voltigebarna å forstå.
Konklusjon: Ting går seg til! :)
I dag gikk forøvrig vekkerklokka mi tom for batteri, på den ene dagen i uka jeg ikke må opp tidlig. Litt flaks må man jo ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar