Legebesøk

Endelig har jeg fått tatt med en tur til en skikkelig lege med beinhinnebetennelsen min.
Hyggelig kar, og det virket som han hadde greie på problemet. Desverre hadde han ingen mirakelkur å komme med - jeg må bare gjøre riktige tøyeøvelser (har lært en hvor jeg får strukket forsiden av leggen i tillegg til baksiden) lenge nok to ganger daglig, i tillegg til noen styrkeøvelser. Fikk også en henvisning til en god massør. Legen anbefalte å vente en stund til med å begynne å trene "for fullt" (dvs opphopp og avsprang for min del) - jeg er litt usikker på om jeg skal dra på trening ved Breitenfurt på søndag eller ikke. Kanskje det er greit å vente til etter treninga i Norge og Danmark (jeg drar ned på mandag).

Ellers har jeg fått brukt opp cottage cheesen jeg kjøpte ved en feiltakelse her om dagen - den ble en del av en grønnsaksform med blomkål, linser og spinat, gratinert med ost. Namnam.

Du vet du har bodd i Østerrike en stund når du...

...under oppvask automatisk griper etter svampen i stedet for oppvaskbørsten.
(Vi har begge deler i leiligheten, men de fleste her bruker svamp)

Lørdagsmiddag

Hjemmelaget sushi - med norsk laks, det var den friskeste de hadde i butikken. Ikke noe Salma her i gården, visst. Jeg var litt skeptisk til å spise ikke-vakuumpakket rå fisk da jeg fant det ut, men de sa at det var sushikvalitet, så da er det vel greit.

Du vet du har bodd i østerrike en stund når du...

...nyser, og blir forvirret om du ikke hører et "Gesundheit!" like etterpå.

Forandringer

Nå er semesteret godt i gang igjen, og jeg er tilbake i Wien-hverdagen. Det er interessant at Wien nå har blitt til hverdag og Oslo til ferie, rart hvor fort ting forandrer seg.

Noen andre ting er også annerledes nå enn i høst - for eksempel har jeg endelig lært meg å åpne dørene på T-banen uten for mye strev, internettet i leiligheten har på mirakuløst vis blitt noe mer stabilt, jeg har begynt å henge på treningssenter og jeg har også offisielt en kjæreste nå (tenkte at en hemmelig kjærste skal man jo også ha en gang i livet, så det var han omtrent frem til han kom på besøk i Norge til nyttårsaften).

Noen ting forandrer seg likevel tilsynelatende ikke:

Jeg ler fortsatt litt for meg selv hver gang jeg ser et skilt hvor det står "Kebap" (som er den vanlige skrivemåten for "kebab" her...men det høres jo ut som et søtt tulleord. "Kebap!" Tihi.)

Vinterwien

Plutselig kom snøen.

Hovedsaken: Trening

Etter at jeg har lagt ut i det vide og det brede om mine foretakelser på flyplassen, tenkte jeg at jeg også måtte si noe om selve poenget med reisen, nemlig treningen. På grunn av lørdagens komplikasjoner rakk jeg bare én trening, men det er alltid kjekt å få trent litt på Anyway (til eventuelle som ikke har fått det med seg: hesten min, Any, bor i Danmark for tiden). Det gikk ganske bra, kürene og tekniske øvelser begynner å falle på plass, selv om det fortsatt er en vei å gå. Jannicke tok noen bilder med kameraet mitt i løpet av treninga:

Flyplasstilværelse

For å fortsette fra fredagens innlegg:
Ble lørdagen noe heldigere enn fredag den 13.? Tja, det kan man vel kanskje ikke si.
Det begynte relativt smertefritt, eller så smertefritt som det kan bli når man må opp før klokka 5 om morgenen på en lørdag. Var til og med ute i god tid til flybussen, noe jeg tror er første gang for min del. Sjekket inn på flyet med bare håndbagasje, siden det er en så kort tur, og kom meg til Amsterdam uten problemer.

Så ble det problematisk: Jeg skulle jo videre til København, og hadde en times tid på meg før neste fly gikk. Dette med mellomlandinger er noe jeg ikke har drevet med før, så i hodet mitt så prossessen omtrent slik ut: Ta et fly. Kom til en flyplass. Ta et annet fly. Så da jeg landet i Amsterdam, gjorde jeg det man vanligvis gjør når man tar fly, nemlig å følge skiltene til riktig gate. Etter en rimelig lang passkontrollkø begynte jeg å bli litt urolig siden tiden for ombordstigning nærmet seg, men jeg tenkte at "når flyselskapet har satt det opp slik for meg, så burde det vel gå".

Kø. Riktignok på en annen flyplass, men av samme dimensjoner som den jeg stod i.

Det gjorde det ikke. Da jeg endelig fikk vise passet mitt og komme meg videre, var det nok en sikkerhetskontroll av bagasjen, og det var bare 20 minutter igjen til flyet gikk. Med PC under armen og veska på snei spurtet jeg gjennom flyplassen mot gaten, som naturligvis var på andre siden av flyplassen, men til ingen nytte - da jeg kom frem hadde de stengt dørene.

Det viste seg at når man skal videre med én gang, skal man ikke gå til gaten som vanlig, men gå til et eget overgangsområde hvor man slipper tidkrevende kontroller og lignende. Heldigvis fikk jeg snakket med flyselskapet og de ordnet med et nytt fly til meg, uten at jeg måtte kjøpe ny billett. Så var det bare å slå ihjel 5 timer på flyplassen. Jeg brukte tiden på å lese spanske aviser og tyske fagbøker, bli underholdt av hvor utrolig merkelig det nederlandske språket er, og å utforske flyplassen.

Hvileområde på flyplassen med trær og saccosekker.Ostehøvler...presentert som typisk nederlandsk? Dette hadde ikke Thor Bjørklund (oppfinneren av ostehøvelen) vært fornøyd med."Boarding" på nederlandsk: Instappen.

Rimelig sliten. Fant meg en massasjestol hvor man kunne betale 2 euro for å få massasje av rygg, nakke og ben, noe som var overraskende behagelig, men litt for kort...

En flytur og en togtur senere kom jeg endelig frem til Tommysminde i Danmark, i halv 9-tiden om kvelden. Da var jeg så sliten som jeg ikke kan huske å ha vært på en lang stund, og etter en kopp te og litt planlegging av fremtidige treninger sammen med Lasse, Emilie og Jannicke, bar det rett i seng. Sånn går det når man bare sover 3 timer en natt for så å tilbringe de neste 18 på reise.

Blåfredag

Kvelden har ikke akkurat vært den perfekte fredagskveld for min del, på grunn av en rekke uheldige hendelser. Jeg nevner i fleng:

• Først glemmer jeg igjen en pose (med kjølekompress, bandasje og diverse kosttilskudd - prøver å ta kampen mot beinhinnebetennelsen til neste nivå nå) i auditoriet hvor jeg hadde forelesning.
• Omtrent 15 minutter senere, mens jeg er i butikken, husker jeg på posen. Jeg går tilbake for å hente den, men da har de allerede stengt, siden forelesningen sluttet 19:15.
  
• På vei tilbake faller et glass syltetøy jeg kjøpte ut av handleposen og knuser midt i veien, så jeg må plukke opp skårene.
  
• Noen minutter senere oppdager jeg at 2 av 3 cottage cheese-bokser jeg har kjøpt er med gressløk - som er noe problematisk ettersom jeg vanligvis spiser det med jordbærsyltetøy (men uten syltetøy er vel ikke det heller noe alternativ. Er det forresten noen som vet om noe man kan lage med gressløk-CC?)
• Til slutt, da jeg kom hjem for en liten stund siden, fant jeg ut at hus-skoene (mer om dette senere, østerrike-fenomen) jeg hadde kjøpt også hadde falt ut av et hull i posen på vei hjem uten at jeg la merke til det. :(

På sånne kvelder tillater jeg meg å ta en halvtimes tid til å spille gitar i stedet for å gjøre grammatikkoppgaver. Får satse på at morgendagen har noe mer hell med seg, det ser nemlig ut til at jeg stikker på en meget spontan tur til danmark for å trene! Flyet går 06:50, altså blir det ikke så mye søvn, men håper jeg er våken nok til å komme videre i fagbøkene mine på reisen likevel.

Stikkord til østeriksk julefeiring

Noen vil kanskje si at det er litt sent å skrive om julefeiring nå, men i følge enkelte varer jo julen helt til påske, så jeg lar tvilen komme blogginnlegget til gode og introduserer et par stikkord til julefeiringen her i østerrike.

St. Nikolaus: Også kjent som Nikolo, og tilsvarer mer eller mindre vår julenisse. Den 5. desember eller deromkring kommer han til skoler, barnehager, juleshow på stallen og diverse andre steder, og deler ut godteposer til de snille barna. Rimelig kjent stoff her, altså, om enn noe tidlig i juletida i forhold til norske tradisjoner.

Krampus: En noe mer ukjent figur, som er St.Nikolaus noe skumle medhjelper. I motsetning til Nikolo tar han seg av de slemme barna - stort sett bare truer han, eller gir barna kull, men det finnes også såkalte "Krampustog" hvor barna blir jaget og ofte også dasket med pinner eller lignende. Disse begivenhetene er riktignok vanligvis strengt kontrollert (skarpe gjenstander er f.eks. ikke lov, og man må ofte også være registrert med et godt synlig nummer så eventuelle krampuser som oppfører seg ubehagelig kan meldes for det), men det er likevel rimelig harde saker for oss som er ikke er vant til det. Hjemme er jo barna ofte til og med redd for julenissen, så det spørs hvor godt djevelmasker og trusler og slikt hadde slått an. Men det er vel noe skrekkblandet fryd involvert, og heller for de eldre barna (i barnehager dukker krampus vanligvis ikke opp, for eksempel). Søk på "Krampuslauf" på youtube for å se videoer.

St. Nikolaus og Krampus ved stallens "Nikolofest"

Barna som har vært snille rekker opp hånda

Christkind: Til slutt kommer det som må være julens hovedperson her, nemlig Christkind - direkte oversatt til norsk Jesusbarnet. Det høres jo ut som noe vi kjenner fra før, men det stemmer ikke helt. I Østerrike blir Christkind nemlig store deler av tiden personifisert av en jente, noe som forvirret meg noe i begynnelsen. Etter litt utspørring av østerrikske venner og søking på internett har jeg kommet til den konklusjon at Christkind egentlig er en blanding av Jesusbarnet og en engel, og stort sett mer eller mindre androgyn - hovedsaken er at det er noe blondt hvitkledt noe. Christkind dukker opp på juleaften, den 24. med gavene. Men i motsetning til i Norge er det ikke noe "heihei, er det noen snille barn her?" på gang (det ble de jo strengt tatt ferdig med alt den 05.12. med Nikolo) - i stedet dukker gavene opp helt av seg selv mens barna er i et annet rom eller er opptatt med noe annet. Derfor har ingen sett Christkind, noe som forklarer litt av forvirringen vedrørende utseendet.

Typisk julemarked-Christkind

Julenissen er likevel ikke helt ute av spillet her i Østerrike - som i de aller fleste vestlige land har Coca-Cola-nissen gjort sitt inntog, og med ham diverse andre nissefigurer i kommersielle sammenhenger. Det skal imidtertid mye til før han tar over Christkinds rolle som gavebringer, men de blir ofte fremstilt sammen, som i disse reklamene:

(Dette er forøvrig også et eksempel på østeriksk tysk - "Kein Packerl im Sackerl" ("Ingen gave i sekken"). Artig nok blir -l på slutten av ord brukt til å antyde at noe er lite (for språkkjennere kjent som diminutiv), likt "-chen" på vanlig tysk. Denne l-en er ofte som tjukk L i uttalen, noe jeg ikke trodde ble brukt utenom norsk)

Nå er juleferien desverre lengst forbi, noe som vil si at jeg må tilbake til lesingen min. Diverse bøker skal leses ut før eksamenene i slutten av måneden, så jeg har nok å gjøre, men skal prøve å få oppdatert bloggen litt likevel.