Bakesöndag

Tredje söndag i advent, gitt. Da var det kanskje pä tide ä innse at jula ikke er langt unna, og begynne med julegaver og andre forberedelser. Men i dag er det söndag, det vil si at alt er stengt, og jeg har i stedet tilbrakt dagen med ä bake julekaker for andre gang her i österrike. Jeg har i den sammenheng slätt fast at folk her ikke har like mye peiling pä julebakst som hjemme - österrikerne begynte ä sette en kjele pä ovnen for ä lage melis, og mye erfaring med pepperkakehus har de heller ikke, men jeg synes likevel resultatet ble halvveis respektabelt, forholdene tatt i betraktning:

Endelig har jeg fått tak i en ny strømlader og har dermed tilgang til pc hjemme igjen! Gleden var for min del likevel kortvarig, for idet jeg koblet til internett ble jeg minnet på den ustabile forbindelsen igjen (som jeg hadde fortrengt i løpet av uka uten pc). For øyeblikket skriver jeg i Word, fordi jeg ikke får åpnet bloggen min.

Nok om PC-frustrasjoner, videre til dagens begivenheter:

I dag har jeg blitt plasmagiver!

Før jeg kom hit, hadde jeg en vag idé om at plasma var en eller annen skummel kjemisk substans som hovedsaklig dukker opp i tegneserier, litt som lava. I de første ukene her la jeg merke til reklameplakater på diverse T-banestasjoner som oppfordret til å "gi plasma", og funderte litt på hvor det var meningen at man skulle få plasmaen fra. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at mer enn halvparten av blodet mitt (og ditt, forøvrig) består av det. Plasmagiving er altså forholdsvis likt som blodgiving, bortsett fra at det varer lenger og at kroppen tar seg opp igjen fortere etterpå - man kan i teorien gi plasma allerede to dager etter forrige plasmadonasjon.

Forrige uke var jeg på besøk på plasmasenteret, krysset ut og underskrev en hel del skjemaer og fikk en legeundersøkelse (de var noe skeptiske til at jeg har fått akupunktur tidligere, men til slutt kom frem til at jeg sannsynligvis ikke har fått noen kjønnssykdommer av det). Så fikk jeg et eget plasmagiverkort og -nummer, og en avtale om å komme tilbake i dag. Som sagt, så gjort. Klokka 11:30 stilte jeg opp i resepsjonen, med 1,5 liter vann og et karbohydratrikt måltid innabords som anbefalt. Etter nok et skjema og et lite legebesøk skred jeg til verket. Oppgaven min var ikke voldsomt krevende - etter at de hadde festet slangen til armen min, skulle jeg bare ligge der og vekselvis slappe av og spenne armen i perioder.

Tavla ved plasmasenteret, full av diverse aksjoner og tilbud

Jeg benyttet anledningen til å prøve å lese en pensumbok, men det var noe vanskelig å konsentrere seg - én ting er å få pumpet blod ut av kroppen, en annen er det å ha drukket 1,5 liter vann på relativt kort tid og ikke ha gått på toalettet etterpå. I tillegg er det noe vanskelig å holde oppmerksomheten oppe når forfatteren i det første kapittelet gir seg ut på en lang og kronglete definisjon av ordet "å definere"før han begynner på det faktiske temaet . De siste 15 minuttene (av ca 45) var altså relativt ukomfortable for min del, men jeg overlevde, og da jeg kom ut i resepsjonen igjen ventet 25 euro på meg der. Ikke noe imot Blodbankens termoser og fiskekrydder, altså, men penger rett i hånda er jo ganske kjekt det også. I tillegg har jeg gjort en god gjerning, og kan gå rundt og ha god samvittighet for det resten av dagen, noe jeg akter å gjøre.

Jeg fikk også en uproporsjonalt stor bandasje til å dekke det lille stikket, så alle kan se at jeg har vært flink og gjort en innsats for samfunnet.

Video fra trening

Jeg fikk en av jentene i voltigegruppa til ä filme litt pä trening i gär :) Her er resultatet, i to deler:
(Har fortsatt ikke pc, og dermed ikke videoredigeringsprogram)

http://youtu.be/HLfD7xeBLMY
http://youtu.be/-H4RMx_tNEs

Ödelagt lader = bloggtörke :(

Laderen til datamaskinen min har sluttet ä funke, noe som vil si at jeg ikke har tilgang til internett hjemme, noe som vil si at jeg ikke fär blogget :( For öyeblikket sitter jeg pä en internettkafé, noe som fungerer for öyeblikket, men som vel ikke er noen holdbar langfristig lösning. Jeg hadde i utgangspunktet planlagt ä kjöpe en ny lader i dag, men sä bestemte jeg meg for ä ta med laderen til en teknisk begavet venn og se om han kan reparere den för jeg betaler 40 euro for en ny en. Vi fär se hvordan det gär, forhäpentligvis tar det ikke for lang tid för jeg er online igjen!

Når skal jeg lære å huske...

...at jeg har relativt lite plass i kjøleskapet og fryseren, og at når man bruker alt man har av rester til å lage noe, blir det gjerne MYE?På komfyren står for øyeblikket husets største kjele med ihvertfall tre liter kyllinggrønnsakssuppe. Foran den står jeg og lurer på hvor i all verden jeg skal få plass til herligheten. Sånn kan det gå.

Elisabeth tester: Østerriksk fisk på boks

Her om dagen, da jeg var i butikken, oppdaget jeg noe som så mistenkelig ut som makrell i tomat. "Heringsfilet in Tomatensauce", stod det på boksen, og jeg bestemte meg for å prøve det ut. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at Hering på tysk betyr sild, ikke makrell, men pyttsann, "hvit fisk er hvit", tenkte jeg, og tenkte at det fikk gå.Så da jeg kom hjem fra trening om kvelden, smurte jeg meg et knekkebrød med sild-i-tomat og satte forventningsfullt tennene i det:
Men nei, dette var så avgjort ingen makrell i tomat. Tomatsausen var altfor søt, søtere enn ketchup, og fisken smakte...ikke som makrell. Ok, at sild skal smake makrell var kanskje ikke å forvente heller, men når jeg spiser fisk i tomatsaus har jeg likevel en forestilling om at det skal smake som innholdet i den gule boksen fra Stabburet.

Tomatsausen finnes det likevel ingen unnskyldning for - at det skal være nødvendig å putte sukker på fisk kan jeg ikke forstå. Knekkebrødskiven ble spist opp, men jeg betviler sterkt at jeg kommer til å kjøpe noe lignende her igjen.

Resultatet er altså tommel ned for østerrike i denne omgang - bedre lykke neste gang. Det var kanskje litt i overkant å forvente bedre fiskeprodukter fra et land som ikke har kystlinje...

(Dette blogginnlegget ble forøvrig laget for et par dager siden, men internettet og jeg har ikke vært gode venner i det siste. Om det ikke tar til vettet snart, vurderer jeg å finne meg en kafé med billig kaffe og gratis internett og slå meg ned der.)

Ting jeg liker i Wien #5: Christkindlmarkt

Så var det plutselig første søndag i advent. Jeg burde vel ha vært forberedt på det, i og med at jeg har sett adventskalendere i butikken siden oktober, men likevel ble jeg overrasket da jeg oppdaget at nok en måned har passert i rekordfart (I morgen har jeg faktisk bodd i Wien i nøyaktig to måneder).

Jeg tenkte at jeg i anledning dagen skulle fortelle om en essensiell bestanddel av den wienerske adventstiden, nemlig julemarkeder, eller "Christkindlmärkte" som det heter her. Det finnes minst 20 stykker her i byen, av varierende størrelse. Stort sett består markedene av masse små handelsboder hvor man kan kjøpe mye forskjellig av håndverk, eller noe varmt å spise og drikke. Visstnok er det en god idé å kjøpe julegaver på markedet, siden man kan være relativt sikker på at ikke noen andre kjøper det samme, og det meste skal være håndlagt.

Selv har jeg ikke kjøpt noe ennå, på tross av at jeg har besøkt tre forskjellige julemarkeder til nå. Hovedfunksjonen til markedene er nemlig (sånn som jeg har oppfattet det) å være en møteplass for venner og familie i adventstiden, hvor man rusler rundt og kikker på det som selges og prater over et krus punsch (varm fruktsaft, stort sett med en klunk alkohol). I det hele tatt en hyggelig tradisjon, muligens såpass hyggelig at jeg aksepterer denslags julete arrangementer selv om det ikke er desember ennå (jeg er vanligvis noe konservativ på den fronten).

Et av Wiens største julemarkeder, foran rådhuset.

Ting jeg liker i Wien #4: Wien Linien

Da jeg ruslet ned til trikkestasjonen etter dagens siste forelesning i halv åtte-tiden i går, var det 7 minutter til neste trikk kom. "Hva," tenkte jeg, "SÅ lenge? Hmm, finnes det en buss her i nærheten som går tidligere, mon tro?". Omtrent da gikk det opp for meg at jeg er blitt noe bortskjemt på kollektivtransportfronten.

I motsetning til Oslo, hvor T-banene stort sett går hvert 15. minutt og bussene gjerne sjeldnere, må jeg i Wien sjelden vente mer enn 5 minutter når jeg skal noe sted. Om det mot formodning skulle være lenger ventetid, kan jeg se meg om etter andre busser/trikker/T-baner i nærheten - og finner det stort sett. I det hele tatt er det lite å klage på.

En kuriosistet ved T-banen i Wien er at man i mange av de eldre vognene må åpne dørene selv. I stedet for en knapp man trykker på, som oslobeboere er vant til, er det to håndtak på hver side av dørene, med påskriften "kurz ziehen" (trekk kort/skarpt). Selv om jeg har kjørt T-bane her daglig i nesten to måneder nå, føler jeg ikke at jeg har teknikken helt inne ennå - men det er egentlig greit, det betyr bare at jeg fortsatt synes det er litt spennende når jeg kommer til en T-banevogn med manuell dør. Litt action i hverdagen, liksom. (Forøvrig: Grunnen til at jeg har skrevet "Wiener Linien" (det vil si selskapet som driver kollektivtransporten i indre Wien) og ikke kollektivtransporten her generelt, er at jeg ikke er helt på godfot med togene i Wiens utkantdistrikter - det har skjedd et par ganger at de ikke har stoppet på de stasjonene jeg skal av.)

Ting jeg ikke skjønner meg på i Wien

Hvem i all verden kjøper plastpakkede cheeseburgere?

(Og nei, dette er ikke en engangsforekomst - jeg ser slike hver gang jeg går i matbuttikken, og blir like forundret hver gang)

Østerrikere og ullsokker

Her om dagen gikk jeg forbi en krimskramsbutikk (det er mange av dem her i nærheten - omtrent som Nille, bare at de stort sett er billigere, har større utvalg og ikke er del av en større kjede), og la merke til en kurv som stod utenfor med påskriften "Varme sokker - 3 euro". Jeg stoppet opp for å se nærmere etter - ikke det at jeg ikke har varme sokker (man drar da ikke noe sted uten ullsokker), men man kan alltids trenge flere. Så jeg tar opp et par sokker, og kikker bakpå for å se hva de er laget av, som den sokkekjenneren jeg er. Og hva leser jeg? 80 % bomull og 20 % akryl. Er dette hva man kaller varme sokker i Wien? Det kan da ikke være riktig, tenker jeg, og leser bakpå flere andre sokkepar, men til ingen nytte - de er alle av samme materiale.

Så ser jeg over på den andre kurven som står der ved siden av, og endelig finner jeg sokker laget av skikkelig ull - riktignok bare litt over halvparten, men bedre enn de andre såkalte varme sokkene. Og gjett hva ullsokkene heter? Joda, "Nordmannsokker". Noe har vi tydeligvis klart å gjøre riktig her.
(En gladnyhet etter treninga i går: Med støttebandasje på begge bein kjenner jeg ingenting til beinhinnebetennelsen :) Fikk også ros for at jeg klarte meg greit på en hest de regner som "vanskelig" - da er det kanskje nyttig likevel å ha voltigert på en og annen vanskelig hest tidligere :P )

Oppdateringsblogging

Jeg hadde tenkt å blogge i helgen, for å leve opp til "blogge minst annenhver dag"-utsagnet mitt, men grunnet et usedvanlig kranglete nett ble det ikke noe av. Derfor kommer en kjapp oppdatering nå en mandags ettermiddag før jeg fortsetter lesinga:

- På lørdag, da jeg gikk en tur i matbutikken, tok jeg meg selv i å tenke "Neimen jøsses, kål til halv pris!". Jeg lurer på om jeg begynner å ta etter søstrene mine (og ja, jeg kjøpte naturligvis kålen, tenker å lage noe av den til kveldsmat i dag).

- En dårlig og en god nyhet etter treninga i går: Jeg kjenner beinhinnebetennelsen min fortsatt ganske tydelig etter å ha gjort mange opphopp - men bare i det ene benet. På det andre hadde jeg en "skinnebeinstøtte" i strikkmateriale som jeg fant her om dagen i en krimskramsbutikk i gata der jeg bor. Jeg kjøpte bare én, siden jeg var i tvil om den ville passe og om den ville fungere (og fordi det bare var én igjen av den ene typen, og den andre kostet hele 3 euro i stedet for 2...), men nå har jeg gått ut og kjøpt meg en til det andre benet også, og satser på at det vil bidra til å holde betennelsen under kontroll

- Ellers har jeg vært med på en "tradisjonell østerrisk kjeksbakefest", og kan nå konstatere at norske julekaker er bedre enn østerriske, at østerrisk gløgg er bedre enn norsk, og at østerrikere er veldig glad i sanger på uforståelig dialekt (siden når var "I frog mi wos i do dua" tysk?)

Voltigetrening

Som tidligere nevnt dro jeg til Breitenfurt i går for å for første gang delta på voltigetrening der. Det var rimelig ålreit! :) Noe kaldt (i grader er det sikkert varmere enn Oslo, men luftfuktigheten gjør at det kjennes kaldere ut), og noe lang reise dit, men ellers er alt bra. Jeg trente sammen med 7-8 andre jenter, fordelt på to hester, og vi øvde hovedsaklig de obligatoriske øvelsene. Noe av det vi gjorde var relativt nytt for meg - f. eks å hoppe opp i trav på høyre hånd - mens andre øvelser - f. eks. sving til skulderstående - har jeg fortsatt teknikken inne på og fikk ros for det :) Jeg har også fått bekreftet at andre hester er lettere å kjøre baklengs sving på enn Anyway...

Beinhinnebetennelsen min er heller ikke så ille som før - jeg kjenner det riktignok litt etter trening, men mye mindre enn tidligere, så jeg tror det skal gå seg til om jeg fortsetter å være like påpasselig. Jeg forsøkte å ta noen bilder, men det viste seg å være tilnærmet umulig å få noen skarpe bilder, så jeg gå opp ganske fort. Laster likevel opp ett, så det ikke blir bare skrift her på bloggen.Jeg lastet forresten nettopp opp en video fra en trening på Anyway i oktober, de som er interesserte kan finne den under brukeren Voltigesnord på youtube.

Typisk Wienerisk

Jeg har endelig funnet ut hvordan man sender bilder fra mobilen til internett! Dette bildet er tatt i går i en t-bane-undergang med speilvegger og diverse fakta, og teksten på tysk lyder "Fortærte schnitzler i Wien siden 1. Januar". I fölge denne statistikken har wienerne spist nærmere 19 millioner schnitzler hittill i är. Jeg har spist én, og tror kanskje det er nok for i är - ikke helt min type mat. Det er forövrig interessant at schnitzler - som kanskje er den ene matretten som er kjent som typisk wienerisk - faktisk er sä populær hos den jevne wiener. Ofte er det jo sänn at et lands tradisjonelle og/eller kjente matretter (som for eksempel lutefisk i Norge) ikke egentlig er en vanlig forekomst ved middagsbordet, og höyst blir spist et par ganger i äret av de fleste.

Nä nettopp mätte jeg forresten for förste gang slä opp et ord pä tysk for ä finne ut hvordan man skriver det pä norsk. Et tegn pä at jeg er blitt integrert?

Om et kvarters tid mä jeg gä til mine neste forelesninger, og deretter bærer det avsted til Breitenfurt for ä trene. Det tar omlag en time og 40 minutter ä komme seg dit med tog og buss, sä jeg häper pä at jeg i fremtiden kan sitte pä med noen som bor i nærheten av Wien by. I mellomtiden fär jeg bare ta med meg en bok pä reisen.

- Elisabeth

En kjapp oppdatering etter trening: Ting går seg til!

Om jeg husker riktig er dette tredje mandagen jeg er med som voltigetrener her i Wien, og på en eller annen måte har alt blitt mye lettere allerede. I dag turte barna til og med å snakke med meg (i stedet for å bare stirre med et blikk som sier "hvem i all verden er du og hvorfor snakker du ikke ordentlig tysk"), noe som definitivt gjør det greiere å instruere. Jeg har også plukket opp nok voltigevokabular på tysk til at jeg slipper å stoppe opp og lete etter de riktige ordene annenhvert sekund, noe som også gjør det greiere for voltigebarna å forstå.
Konklusjon: Ting går seg til! :)

I dag gikk forøvrig vekkerklokka mi tom for batteri, på den ene dagen i uka jeg ikke må opp tidlig. Litt flaks må man jo ha.

Jeg har ikke glemt dere!

Jeg vet det er noen som er skuffet over at jeg ikke blogger oftere enn det jeg gjør, og jeg har også planlagt å skrive innlegg oftere i fremtiden. I det siste har jeg faktisk opptil flere ganger daglig tatt bilde av ting med mobilkameraet mitt som jeg kan tenke meg å blogge om - problemet er bare at jeg ikke vet hvordan jeg kan overføre bilder fra mobilen til bloggen ennå...Problem nummer to, som vel egentlig er større enn det første, er at internettet hjemme er så dårlig at jeg er nære ved å slå til laptopen min nesten hver gang jeg prøver å legge ut noe, så derfor holder jeg meg ofte unna for å spare meg selv for frustrasjon. Vurderer å begynne å ta med meg laptopen til universitetet og heller blogge derfra, hvor nettet er mer stabilt.

Ellers har jeg det fint, var i en bursdagsfeiring i går og merker at sosialisering på tysk går veldig mye greiere nå enn i begynnelsen. I dag har jeg vært på trening (hos Spadinger), og i morgen skal jeg dra til Breitenfurt (den andre voltigeklubben) for å trene der for første gang. Det ser ut til at jeg kommer til å ha trening fredag, lørdag, søndag og mandag fremover, så det blir ihvertfall nok å gjøre! Det hadde kanskje vært mer praktisk om de var mer spredd utover uka, men onsdagstreningene kan jeg ikke være med på på grunn av forelesninger. Det går seg vel til, i alle fall. Jeg tenkte å ta med kamera på treninga i morgen, vi får se om jeg får noe brukbart ut av det :)

En snartur hjemom

Pä onsdag tok jeg turen hjem til Oslo, etter ä ha bodd i Wien i knapt en mäned, for ä delta pä en treningssamling med Devon (amerikansk voltigetrener) og voltigeteamet. Det var litt rart ä vaere hjemme igjen säpass kort tid etter at jeg dro, men det var jo hyggelig ä möte venner og familie igjen, og bra ä fä trent ordentlig og fä motivasjon til videre trening! Nä er jeg tilbake i Wien, med stöle muskler, en del nye blämerker og med brunost + ostehövel i kjöleskapet :)

Jeg har allerede vaert pä forelesning i dag, klokka halv ni, og for öyeblikket sitter jeg pä universitetsbiblioteket. Frem til nä har jeg lest tysk grammatikk, men jeg fölte for en pause, og tenkte det var greit ä bruke noen minutter pä ä skrive et blogginnlegg. När jeg kommer hjem til leiligheten senere i dag er det mulig jeg legger ut noen bilder fra helgen som var, om det er noen som er brukbare pä kameraet mitt (som vanlig har jeg hatt med meg kameraet, men stort sett glemt ä ta bilder).

Nä kaller "Duden - Die Grammatik" pä meg igjen, pä tide ä komme seg tilbake til tysk fortids- og tilstandspassiv!

(og nei, jeg synes ikke det er sä dörgende kjedelig som det höres ut som :) Men sä synes jeg jo at det er göy ä slä opp ord i ordboka ogsä, sä helt gjennomsnittlig er jeg vel ikke när det gjelder spräk)

Og ellers, da?

Jeg kom nettopp på at jeg egentlig ikke har skrevet noe særlig om hva jeg faktisk driver med her i Wien, annet enn å sykle og henge rundt i parker og ikke spise sjokolade, så jeg tenkte jeg skulle si noe om det.

Øverst på ukeplanen står studiet, eller rettere sagt, forelesningene. Jeg har en del av dem, litt ujevnt fordelt - på onsdager har jeg for eksempel forelesninger som tildels overlapper hverandre fra klokka 0930 til 2045, men til gjengjeld bare én forelesning på mandager. Forelesningene er enten rene språkforelesninger i mine tre språk (engelsk, tysk og spansk), generelle translasjonsforelesninger (hvor vi lærer om forskjellige aspekter ved oversettelse og flerspråklighet) eller "kultur og kommunikasjon" (hvor vi lærer om historie, politikk og kultur i de enkelte språkområdene).

Til nå har jeg gått til nesten alle forelesningene, og jobber så klart også med språk/fagstoff på egen hånd hjemme eller ved biblioteket. I dag har jeg blant annet laget såkalte "flash cards" for å utvide ordforrådet mitt


Når det gjelder voltigen har jeg vært og besøkt to klubber her i Wien, og kommer sannsynligvis til å være hovedsaklig voltigetrener for nybegynnere ved den ene og trene selv ved den andre. Jeg har ikke begynt ordentlig med treningen ennå, siden jeg har tatt meg tid til å prøve å bli kvitt beinhinnebetennelsen for godt, men starter sannsynligvis neste uke. Som voltigetrener skulle jeg egentlig ha begynt forrige mandag, men grunnet et tog som ikke stoppet før jeg var en halvtimes tid utenfor byen, kom jeg ikke frem til rett tid...prøver igjen i dag, og satser på å lande riktig denne gangen!

Ellers har jeg den siste uka opptil flere ganger klart å glemme nøkkelen hjemme - stort sett har det gått bra, men den siste gangen, da jeg glemte både mobil og nøkkel, var det forholdsvis upraktisk, i og med at jeg ikke visste når medbeboeren min kom hjem...enden på visa ble at jeg dro til universitetet, fant meg en PC der, gikk inn på facebook og fant min medbeboers telefonnummer, lånte telefonen til en tilfeldig forbipasserende og fikk ordnet så hun kom og låste opp for meg. Altså gikk det bra til slutt, men kanskje ikke noe jeg ønsker å gjenta så altfor ofte! Derfor har jeg nå hengt opp følgende post-it lapp på utgangsdøra:


(For de ikke-tysktalende: På lappen står det "Nøkkel! Mobiltelefon! Lommebok! (Noe mer?) IKKE GLEM)
Forhåpentligvis fungerer det!

Sukkerstopp!

Etter halvannen uke ved et universitet med sjokoladeautomater så altfor tilgjengelig plassert, har jeg nå bestemt meg for - av hensyn til lommebok, tenner og generelt velbefinnende - å ta et hardt og brutalt farvel med godteriet. Tenkte å annonsere det her på bloggen for å legge litt press på meg selv, det vil si: Dere har herved tillatelse til å peke og le om jeg ikke klarer det.

Jeg erklærer herved i morgen (ja, i morgen) for sjokoladefrie dag nr. 1!

Ting jeg liker i Wien #3: Parkene

En av parkene rett ved siden av hoveduniversitetet

Livet er temmelig ålreit.

Ting jeg liker i Wien #2: Leiligheten min

Endelig fikk jeg ledningen til kameraet mitt i posten, noe som betyr at jeg kan begynne å laste opp bilder herfra! Jeg tenkte jeg skulle begynne med å vise dere stedet jeg bor.

Når man, etter å ha gått opp alle trappene til 5. etasje (om man er like sporty som meg, da. Det finnes også en heis), låser opp døra til leilighet nummer 10, er det omtrent dette synet som møter en:

(Minus meg i speilet, da. Med mindre man er meg.)

Dette er altså gangen i den forholdsvis lille leiligheten jeg bor i. Første dør til høyre er toalettet, men det er vel ikke nevneverdig spennende, så jeg tok meg ikke bryet med å ta bilde av det. Neste dør på høye side leder inn til kjøkkenet:

Ovnen er en gammeldags gassovn, noe som betyr at man får leke med ilden hver gang man skal lage mat. Om man er lei av brente fingertupper finnes det også en mikrobølgeovn som er flittig i bruk:

Ellers er kjøkkenet utstyrt med et kjøleskap (som til tider tror det er en fryser, ihvertfall har jeg funnet frostkrystaller på maten et par ganger), vaskemaskin og vannkoker samt diverse kjøkkenredskaper. I grunnen det meste man trenger.

Rett ovenfor kjøkkenet finner man badet:

Det er ikke så voldsomt mye å si om det. Dusj/badekar, vask, vaskemaskin, alt helt kurrant.

(og ja, å ta bilder i speilet er kult)

Så kommer vi til det kanskje mest interessante, nemlig rommet mitt!

Her ser man til venstre en bokhylle med diverse bøker som stod her da jeg flyttet inn, til høyre senga mi og den tidligere nevnte venstrehåndsgitaren, i midten et kaffebord som jeg egentlig ikke bruker til noe annet enn å plassere vekkerklokka på, og bakerst et skrivebord som så langt heller ikke er i bruk. Kanskje det viser seg mer nyttig når jeg kommer ordentlig i gang med studiet og har pensumlitteratur å lese.

Jeg har store vinduer som slipper inn mye lys, men som ellers ikke viser noen spesielt pen utsikt - stort sett bare boligblokker, og noen parkerte biler om man ser ned på veien. Om man strekker hodet ut og kikker til høyre får man et glimt av hovedgata i mitt område. Her rusler jeg når jeg skal til T-banen (bedre kjent som U-Bahn her) stort sett hver dag.

I tillegg til kameraledninga fikk jeg også tilsendt litt nødproviant hjemmefra. Kanskje litt tidlig, jeg har ikke merket noe nevneverdig savn etter norske matvarer ennå, men tørket eple og en bit melkesjokolade er vel aldri feil når man pugger litt spansk grammatikk en søndags ettermiddag :)

Ting jeg liker i Wien #1:Citybikes

I går oppdaget jeg Citybikes her i Wien. Jeg registrerte meg på hjemmesiden, så ruslet jeg ned til nærmeste sykkelstasjon og tastet inn passordet mitt der, og vips, så fikk jeg utlevert en noe vinglete, men ellers fin sykkel - uten gir, men med bakbrems og kurv og det hele. Denne får jeg bruke helt gratis i en time (etter det koster det noe, men ikke så veldig mye), og mer enn en time trenger jeg stort sett aldri for å komme meg fra et sted til et annet, så jeg satser på å sykle en del nå fremover! :) Spesielt praktisk i og med at jeg ikke har semesterkort på trikken ennå.

Ulltrøyevær

For første gang siden jeg flyttet hit har sola og sommerværet tatt en pause, til fordel for regn og mer høstlige temperaturer. Da er det frem med ulltrøya! Som den erkenordkvinnen jeg er, drar jeg ingen steder uten ulltrøye og ullsokker.

Alvoret har ennå ikke helt begynt her, forelesningene mine begynner på tirsdag neste uke. Mellomtiden fordriver jeg med mer og mindre nyttige sysler, som å orientere meg på biblioteket, friske opp spansken min, lære mobilen min tysk (jeg må bruke norsk ordliste, så jeg staver og legger til nye ord til mobilen min kan alt jeg trenger å skrive på tysk) og å lære meg å spille venstrehåndsgitar (det står en på rommet mitt som den tidligere beboeren ikke tok med seg).

Og tenk, det er ingen som maser om at jeg skal bruke tiden min på noe mer fornuftig.

Jeg stortrives! :)

En gledelig nyhet

Jeg kan herved meddele at jeg fra i dag av er offisiell student ved Universitetet i Wien! :D





I gär kveld var det hele noe usikkert da jeg fant ut at det ikke var vitnemälsoversettelsen jeg hadde fätt i posten, men en tysk forklaring av norske vitnemäl generelt. Dermed satt jeg halve natta og letet frem telefonnummer, adresser og äpningstider til fakulteter, ambassader og andre som kanskje kunne finne et smutthull sä jeg kunne levere vitnemälsoriginalen pä etterskudd.

Likevel bestemte jeg meg for ä ta en tur bortom innskrivingskontorene i dag morges, bare for ä pröve. Först satt jeg en times tid i kö, som man gjerne gjör her, sä ble det min tur. Jeg kom inn pä kontoret, presenterte dokumentene mine (inkludert kopien som ikke ble godkjent tidligere), og ble skrevet inn tvert. Vips, student :) Det er tydeligvis ikke alle som har samme behovet for flisespikkeri.

Jeg lurer pä om jeg skal feire begivenheten med et Wienerbröd. Eller ihvertfall frokost pä kafè.

Senere i dag skal jeg pä dansekurs - jeg har sett et oppslag om gratis prövetimer (eller "Schnupperstunde" som de sier her - snusetime :P), og som student tar man vel gjerne de gratistilbudene man fär? Ellers tenkte jeg ä se litt nöyere pä universitetssportsforeningen, hvor de har noe sänt som 200 forskjellige aktiviteter ä velge mellom. Kanskje stretching hadde vaert en god idè? :)

Observasjoner

I går kveld fikk jeg den gledelige beskjeden om at vitnemålsoversettelsen min var kommet frem med posten! Dermed trenger jeg ikke lenger bekymre meg over min eksistens som student her i Wien, og kan begynne å bekymre meg over selve studiet.

For de uinvidde heter studiet mitt "Transkulturell kommunikasjon", og består i at jeg skal studere engelsk, tysk og spansk, samt litt kulturvitenskap og oversettelse og diverse. I og for seg høres det veldig ålreit ut, men i og med at det forutsetter engelskkunnskaper på morsmålsnivå og også spansk på et noe høyere nivå en det jeg egenltig har, vil det si at jeg må arbeide en hel del for å holde følge og klare eksamenene mine. Men, hardt arbeid har aldri tatt livet av noen, som de sier.

I det siste har jeg riktignok ikke arbeidet så hardt. Annet enn å stå i kø hos diverse universitetsavdelinger har jeg brukt mye av tiden på å rusle rundt i byen, orientere meg og finne ut hvordan jeg lettest kommer meg fra sted til sted, gå på museum og generelt være litt turist.
Noen observasjoner så langt:

• Wiens fotgjengere går ALDRI på rødt lys over gaten. Jeg vet ikke om det er fordi de er spesielt lovlydige eller om de er spesielt redde for biler, men det er i alle fall ingen som våger så mye som en tå ut i gaten før lyset er skiftet. I sammenlikning føler jeg meg som en opprørst rebell når jeg, som oslobeboere flest ville ha gjort, sniker meg over en tom gate noen sekunder før det blir grønt.
  

• Det virker som en språklig sett mangfoldig by, jeg synes jeg hører russisk og tsjekkisk og spansk på annethvert gatehjørne. I den sammenheng har jeg også funnet ut at jeg forstår spansk bedre enn wienerisk (dialekten de snakker her).

• Grüss Gott er standardhilsenen i butikker o.l. her. Det er sikkert bare en vanesak, men for meg virker det fortsatt litt heavy med "Hils Gud" i stedet for "heihei"

Ellers finner man her en hel del fin arktiektur, masse kulturtilbud og et velutviklet kollektivtransportsystem, men det er kanskje å forvente når man flytter til en europeisk storby.

Jeg hadde faktisk kameraet mitt med meg rundt i byen, men siden det kan se ut som jeg har glemt ovenføringsledningen hjemme, må eventuelle bilder kanskje vente til november (når jeg tar en svipptur hjemom).

Intro

Da jeg plutselig satt her med fast leilighet etter bare tre dager i Wien og i tillegg hadde fått bloggnavn servert av min søster, hadde jeg ikke noen unnskyldninger lenger, så jeg lagde en blogg. Navnet er jeg riktignok litt usikker på, da jeg føler det innebærer visse forventninger om at jeg faktisk skal blogge daglig, noe som er heller tvilsomt når jeg skal leve et travelt studentliv i storbyen med voltigetreninger på toppen av det hele. Men vi får se! Foreløpig lar jeg det stå.

For de som ennå ikke har fätt det med seg: På onsdag flyttet jeg til Wien. Med en koffert og en ryggsekk dro jeg nedover for å legge ut på det jeg antok ville bli et stabasiøst og langvarig boligsøk. Etter å ha sett på totalt to - 2 - leiligheter fikk jeg beskjed om at jeg kunne flytte inn när jeg ville, i den første leiligheten jeg besøkte. I tillegg fikk jeg i løpet av et par timers tid ordnet med både telefonnummer og bankkonto her, og fölte meg flink som bare det.

Når alt annet gikk så uforskammet smertefritt for seg, var det vel bare å forvente at det skulle dukke opp problemer ved universitetet. Etter å ha stått i kø en times tid for å skrive meg inn, fikk jeg beskjed om at de ikke ville godta oversettelsen av vitnemålet mitt, fordi kopien var tatt i Norge. Dermed må jeg få tilsendt originalen fra Oslo og så komme tilbake for å skrive meg inn, så jeg kan melde meg opp til de obligatoriske forelesningene - alt før 6. oktober. Forhåpentligvis kommer det frem i tide.